Siden sist – Markedet er medisinen som ikke virker – Svenske forskere har gitt oss bevis for at konkurranse på offentlige tjenester ikke var den medisinen politikerne trodde skulle utvikle samfunnet og gjøre det bedre, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen. – Dette kunne våre medlemmer og tillitsvalgte fortalt norske politikere – både lokalt og sentralt – for 20 år siden. Men de ble ikke hørt. – Nå har vi fått dokumentasjon på at konkurranse og markedstenkning er medisinen som ikke virker. Om politikerne ikke hørte godt nok etter for 20 år siden, så håper jeg de lytter nå, sier Davidsen. Forsker sluttet Forbundslederen viser til rapporten «Konkurrensens konsekvenser» fra den næringslivstilknyttede forskningsstiftelsen FORBUD: Laura Hartman fikk forbud mot å presentere resultater om konkurranseutsetting og privatisering. Her i samtale med Jan Davidsen. presentere innholdet i rapporten eller å debattere den offentlig. Konflikten endte med at hun sluttet i stillingen. Udokumentert effekt I januar deltok hun på Fagforbundets minikonferanse om konkurransens konsekvenser i offentlig sektor. – Oppdraget var å se på de store samfunnslinjene og finne ut om mer konkurranse på offentlige tjenester hadde hatt den effekten som mange forventet, nemlig billigere tjenester, mer valgfrihet og større effektivitet, sa hun før hun presenterte konklusjonen: – Vi fant ut at det ikke er mulig å påvise noe av dette. Derimot fant vi at det fortsatt er et forbedringspotensial i offentlig sektor, sier den tidligere forskningssjefen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Studieförbundet näringsliv og samhelle (SNF). Konklusjonen er at den sterke økningen av private selskaper og firmaer som har overtatt mange offentlige tjenester ikke har vært den mirakelmedisinen som spesielt den politiske høyresiden i Sverige spådde på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Ansvarlig for rapporten er Laura Hartman. Da den ble publisert i september i fjor, fikk forskningssjefen nærmest forbud mot å To av tre på deltid får ikke medhold Deltidsansatte som ønsker å bruke fortrinnsretten for å utvide stillingen sin får sjelden medhold i tvisteløsningsnemnda. Arbeidsgivere får medhold i to av tre saker i tvisteløsningsnemnda etter at ansatte i deltidsstillinger har ønsket å bruke fortrinnsretten til å utvide stillingen sin, ifølge en fersk undersøkelse fra Fafo. Ny arbeidsmiljølov Av 149 tvistesaker som ble realitetsbehandlet fra 1. januar 2006 og fram til 2. september i fjor, endte 101 med at arbeidsgiver fikk medhold, mens den ansatte fikk medhold i 48 av sakene. Da arbeidsmiljøloven ble revidert i 2005, kom det inn en bestemmelse om at ansatte i deltidsstillinger skal ha fortrinn til å utvide stillingen i stedet for at arbeidsgiver foretar en nyansettelse. Intensjonen er at folk i små stillinger skal få en mulighet til å skaffe seg større eller fulle stillinger. Uthuler lovens intensjon Samtidig inneholder lovbestemmelsen også krav om at den ansatte må være kvalifisert til stillingen og at en utvidelse ikke må være til vesentlig ulempe for arbeidsgiver. SJELDEN: Bare én av tre ansatte som vil bruke fortrinnsretten til å utvide stillingen sin får medhold i tvisteløsningsnemnda. – Lovens intensjon er veldig klar. Men når vi ser resultatene av tvisteløsningsnemndas behandling, er det nærliggende å spørre om deltidsansatte virkelig har en reell mulighet til å bruke fortrinnsretten for å utvide stillingen sin, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. I mange av tvistesakene mener arbeidsgiver det vil medføre en vesentlig ulempe hvis deltidsansatte får bruke fortrinnsretten til å utvide stillingen sin. I over halvparten av disse sakene har gitt arbeidsgiver medhold. – Dette bidrar til å uthule lovens intensjon, mener Guldbrandsen. Det er Arbeidsdepartementet som har bestilt Fafo-undersøkelsen. En større utredning om effekten av fortrinnsrett skal etter planen være ferdig i juni. Tekst: PER FLAKSTAD 6 > Fagbladet 2/2012 Illustrasjonsfoto: Per Flakstad fbaargang2012 fbseksjonSAM