Vaktmestrene frykter for framtida Tromsø kommune har laget en plan for å reorganisere vaktmesterordningen. De fleste av kommunens 58 vaktmestre skal ut av sine bygninger og inn i tre sentraler: en for brukeroppfølging, en for driftsteknikk og en for håndverkere. Deretter skal vedlikehold av kommunens bygninger driftes etter bestiller- og utførermodell. Det anslås at opptil 15 stillinger kan spares inn i løpet av fem år, ved ikke å reansette etter naturlig avgang. Ikke målbare verdier " Tar dere bilder av Frank? spør et par nysgjerrige småjenter. De kommer bort mens fotografen jobber. Frank Hansen har vært vaktmester ved skolen og barnehagen i 11 år, mer enn hele deres liv. Han er en kjent voksenfigur for ungene i skolegården. " Det er sånne ting som gjør at vi nesten ikke har noe hærverk utført av barna på skolen, sier Hansen. " Slike verdier blir ikke tatt hensyn til når kommunen utreder effektivisering av tjenesten. Vaktmestrene i Tromsø er opprørt. I hele " Vaktmester Frank! roper ungene i skolegården på Gyllenborg skole i Tromsø. Han er en mann barna kjenner godt, men det kan det snart bli slutt på. Tekst: OLA TØMMERåS Foto: ANITA ARNTZEN vinter har de jobbet mot en slik omlegging. I høst troppet de opp i samlet flokk foran rådhuset og demonstrerte mot planene. Samtlige står sammen, både vaktmestre organisert i Fagforbundet og i Delta. " Snikprivatisering " Vi mener dette er ren snikprivatisering, og vi er redde for jobbene våre, sier Frank Hansen, som også er Fagforbundets tillitsvalgt for vaktmestrene i Tromsø. Han tviler dessuten på at det egentlig er mulig å spare noe, fordi etterslepet på vedlikehold kan bli enormt stort. " Jeg vil påstå at kommunen har en god avkastning på pengene de bruker til lønningene våre, sier Hansen. Usynlig tjenesteª " Det skal bli spennende å se hvordan brukerne reagerer dersom dette gjennom- føres, og virksomheten selv må bestille alle tjenester. Vi gjør mange småreparasjoner som ingen ser. For eksempel kan elever og lærere komme på jobb en dag, fullstendig uvitende om at kloakken har vært tett. Det er sånt vi fikser underveis. Jeg tror ikke de helt skjønner det, sier Hansen. Han tror brukere og kommunen som eier av bygningen, vil oppleve mye forfall og økt etterslep på vedlikehold. Han viser til sinª skole som et eksempel: " Denne skolen er mer enn hundre år gammel. Den krever kontinuerlig tilsyn. Hvis ikke vil vedlikeholdsoppgavene eksplodere. I tillegg forsvinner kontrollfunksjonen som vaktmesteren gjør i dag, påpeker han. " Ble fullstendig overkjørt Vaktmestrene i Tromsø deltok aktivt i å utrede hvordan ressurser og kompetanse mellom vaktmestrene kunne utnyttes bedre. Arbeidet har pågått siden 2008.  Det ble konkludert med at samtlige vaktmestre skulle være tilknyttet sine bygg, men med faglig samarbeid mellom vaktmestrene i geografiske regioner. Det var en god prosess som inkluderte alle parter, også brukerne, og > 32 > Fagbladet 2/2012 fbaargang2012 fbseksjonSAM