Nøytrale eksperter Loven slår fast at en rettsoppnevnt sakkyndig skal være rettens nøytrale og frie rådgiver med nødvendig habilitet og distanse til partene. Det samme gjelder ved offentlige vedtak, for eksempel hos Nav. Den sakkyndige skal være like habil som en rettsoppnevnt ekspert. Fagbladet har tatt en titt i Fagforbundets arkiver for å finne ut hvordan eksperter har omtalt pasienter de skal vurdere i yrkesskadesaker. Sagt av sakkyndige eksperter: Det synes ikke tilkommet nye moment siden forrige undersøkelse, annet enn at plagene har økt på i høyre benet, samt fortil i begge knær. Hun selv tilskriver dette feilbelastning, noe som blir vanskelig å forstå med tanke på hennes sedate livsførsel de senere år, og for tiden altså i stor grad liggende i seng eller sofa.» Man synes altså å stå overfor en somatoform smertetilstand, med uklare mekanismer, og derved også usikre behandlingsmuligheter. Denne type diffuse smerteproblematikk hos innvandrerkvinner er vel erfaringsmessig ledsaget av dårlig prognose, nesten uansett tiltak.» Det er ifølge samar- beidende spesialist i nevrologi lite vitenskapelig dokumentasjon på senfølger etter kvikksølveksponering.» teller han. Og da forhandler de ikke bare om hvilken person, men også hvilken type spesialist som er riktigst å bruke. – Erfaringsmessig vet vi at enkelte spesialister er mer skeptiske enn andre overfor skadelidte. Andre er vi mer fornøyd med, og dem bruker vi gjerne om igjen, omtrent som når folk går tilbake til et bilverksted de er fornøyd med, sier Pedersen. Fra frivillighet til profitt – Den rettsoppnevnte spesialisten har ofte avgjørende innflytelse på utfallet i saken. Jurister er ikke eksperter på å vurdere de sakkyndiges arbeid og er prisgitt å kunne stole på erklæringene som framlegges. Det skal mye til for at en dommer overkjører en spesialist. Da gir resultatet seg selv, forteller Jan Gunnar Ness, advokat og tidligere konsulent i Trygderetten. – For 20 år siden var det normalt å henvende seg til medisinske spesialister ansatt på sykehus som utarbeidet erklæringer på fritida eller som en del av sitt normale arbeidsforhold. I dag fins aksjeselskaper som baserer en vesentlig del av driften på å levere spesialisterklæringer til blant annet forsikringsbransjen, sier Ness. Fortsetter kampen Etter at NRK Brennpunkt tok opp saken om tannhelsesekretærene og ekspertvurderingene av dem, tok Nav selvkritikk. I en pressemelding fra i fjor sier de: «Navs interne gjennomgang har vist at kvinnene hadde rett. Nav foreslår nå å endre bruken av eksperter i alle yrkessykdomssaker. I stedet for å leie inn eksperter foreslår etaten at de arbeidsmedisinske miljøene ved de største sykehusene skal få ansvar for denne oppgaven.» Fortsatt har de fleste tannhelsesekretærer til gode å få yrkesskadeerstatning. KariAnne Næss venter på at saken hennes skal opp i tingretten, der Fagforbundet vil kreve at hun får tilkjent yrkesskadeerstatning. Fagbladet 4/2012 > 19 fbaargang2012 fbseksjonKON