¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇSTIMULERER SPRåKET NYSGJERRIG På HVORDAN VERDEN BLE TIL? Ei bok om dei store spørsmåla ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇI Av Elin Moen Karlsen Nysgjerrig på hvordan verden ble til er del av ein fagbokserie for barn om forsking og vitskap som har blitt gjeven ut i samarbeid med Noregs forskingsråd. Nysgjerrigper har over 80 000 medlemer over heile landet og er barnesatsinga til Forskingsrådet. Dette er ei bok for unge forskarspirer, men delar kan også nyttast i undervisinga i skulen innan forskjellige tema, til dømes tyngdekraft, verdsrommet og geologi. Spørsmåla som blir stilte, er store og svara vanskelege å forstå, men likevel klarer Ingvild Spilde å skrive om dette med eit levande og forteljande språk. Boka byrjar med å fortelje om Det store smelletª, eller The Big Bangª om du vil. Spilde byrjar kvart kapittel med å stille spørsmål. Utover i kapittelet prøver ho å finne svara på spørsmåla. Illustrasjonane er klare og tydelege, særleg er illustrasjonen av universet i dag over to sider i det første kapittelet forteljande og interessant. Her får vi litt fakta om til dømes galaksar, sola, planetar, asteroidar, kontinent, atom og partiklar. I det neste kapittelet fortel Spilde om Isac Newton og Albert Einstein og oppdag- Forfattar: Ingrid Spilde Forlag: Mangschou, 2011 Illustratør: Espen Friberg ingane deira kring tyngdekrafta. Ho fortel også om andre vitskapsmenn som jobba med tyngdekraft som tema. Vidare får vi høyre om mørk materie og jakta på denne, om stjerner, korleis forskarane ser bakover i tida for å finne ut kva som har skjedd og kva som kan kome til å skje, lysfart, teleskop, måneforsking og verdsrommet elles. Deretter går Spilde inn på jorda og ser på korleis ho har endra seg gjennom kontinent- og jordplatedrift. Her får vi høyre om jordskjelv og vulkanar, mellom anna illustrert gjennom vulkanen Eyjafjallajokull sitt utbrot i 2010. Så er det jorda sin geologi som står for tur, før boka blir avrunda med spørsmålet om det finst anna liv i verdsrommet, om det finst andre univers der ute som vi ikkje kjenner i dag. Midt i boka finn vi i dessutan ei skildring av korleis ein forskar jobbar gjennom nysgjerrigpermetoden. I tillegg til klare, teikna illustrasjonar blir det i boka Nysgjerrig på hvordan verden ble til også nytta nytt og gammalt biletmateriale. Dette fungerer fint og gjer at boka blir nesten som eit leksikon å rekne. Den forteljande teksten gjer likevel at dette ikkje blir keisamt teoretisk materiale som blir ramsa opp for lesaren. Ingvild Spilde har ei historie å fortelje. Elin Moen Karlsen ¸ˇsjonskort som viser enkle ord og uttrykk på morsmål og norsk. Desse korta kan i tillegg barna snakke med. Dei ligg framme slik at ein kan peike på dei dersom ein til dømes må på do, men ikkje kan ngrid Spilde si bok om korleis verda blei til, er ei bok som stiller alle dei store spørsmåla. Det første spørsmålet ligg i boktittelen, men fleire følgjer: Korleis kjem verda til å slutte å eksistere? Kor gammal er jorda? Finst det anna liv i verdsrommet? ¸ˇ¸ˇforklare det på norsk. Me har også brukt ein del ressursar på å omsetje teksten i mange bøker, slik at tekstane blir tilgjengelege for alle. Dei tilsette i barnehagen har også vore på studietur til London, og der investerte dei i ein mantring lingua talking pennª; ein penn som kan oversetje tekst, og som barna kan bruke til å lese inn eigne tekstar. Han har gjort mange tekstar tilgjengelege for fleire barn enn før. Observerer utviklinga Bårdsen fortel at dei jobbar med barna både enkeltvis og i grupper. For skulen er det dessutan viktig at barnehagen registrerer kvar barna er i språkutviklinga, slik at dei kan førebu seg på at barnet skal byrje i skulen. Det går på registrering av ting som om barna forstår enkle ord, og om dei inviterer til samtale eller gir respons dersom dei blir prata til. Ein observerer også lesestunder for å sjå om barnet forstår handlinga i forteljinga. Dersom barnet til dømes blir inspirert til å teikne av historia som blir fortald, er det tydeleg at han har skjønt handlinga, seier Bårdsen. Kva resultat ser de av arbeidet med ekstra språkstimulering? Det er vanskeleg å måle desse resultata, men me ser at mange av barna lærer det norske språket raskt, og at dei lærer betre dersom dei byrjar tidleg i barnehagen, slår Ingunn Bårdsen fast. ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇNåR DU GåR På EI BRU i rikhaldig bok M ed sine 70 sider er Nårdugårpåei bru ei bok ikkje berre om dei tekniske og teoretiske sidene ved bruer og brubygging, men og ei bok om mennesket og historia vår, om livet før og nå, om ingeniørkunst, naturvitskap, politikk, samfunnsbygging, geografi, verdshistorie, vennskap og kjærleik. Boka startar opp som eit oppslagsverk om bruer og brubygging, om tyngdekraft, berekraft, former og materiale. Så held boka fram med å fortelje om kva som må skje i eit samfunn for å få bygd ei bru. Her blir det fortalt korleis kommunar, fylke, storting og andre statlege organ fungerer. Så får lesaren vere med under bygginga av Brandangersundbrua i Sogn og Fjordane, illustrert med eit rikt og forteljande biletmateriale. Deretter kjem ein interessant faktadel, som fortel om ulike brurekordar i Noreg, Europa og verda. Denne delen kan vekkje interessa for å finne ut meir om dei forskjellige bruene, for her er det mange fantastiske byggverk. Vidare fortel Erna Osland si brubok om bruer til forskjellig bruk og om kva som krevst av dei ulike bruene. Så får vi høyre om ulukker som har skjedd på bruer. Deretter blir bruer sett inn i ein historisk samanheng, der vi mellom anna blir kjende med litt av historia til London-brua, bruer i Venezia og Golden Gate-brua. I denne samanhengen tek Osland dessutan opp den vanskelege tematikken om ulukkelege personar som vel å ta livet sitt ved å hoppe frå bruer. Osland skildrar elles korleis folk har busett seg på begge sider av bruer, og korleis nye samfunn og byar då har blitt til. Ho fortel om bruer mellom verdsdelar og land, om brua mellom Nord- og Sør-Korea som har vore stengt i femti år. Ho sluttar av med å skrive om oss menneske som brubyggjarar, ikkje i fysisk meining, men om dei usynlege bruene som byggjer vennskap. Nårdugårpåeibruereigodbokåbrukei undervisinga i skulen, særleg i samband med tema som tyngdekraft og konstruksjonar. Boka oppmodar også til å bruke praktisk øvingar for å illustrere brubyggjarkunsten. Ho kan også nyttast innan tema som samfunnsbygnad; om kommune, fylkeskommune og stat. Sjølv om tekstinnhaldet til tider kan vere vel teknisk og vanskeleg, så klarer Erna Osland å gjere språket såpass forståeleg at også dei som ikkje er spesielt interesserte i ingeniørkunst og naturvitskap, kan klare å få med seg innhaldet. Illustrasjonane til Espen Friberg er tydelege, om enn tidvis kanskje litt fargelause. Elin Moen Karlsen ¸ˇ¸ˇom bruer B :N å Forfattar: Erna Osland Bo o k k : Nå å rd r du ug g å å r rp på e e i ib br r u u ¸ˇ¸ˇ¸ˇIllustrasjonar: Espen Friberg Forlag: Mangschou, 2011 ¸ˇ¸ˇ© Ingrid Hillestad Bokmeldingar fbaargang2012 fbseksjonKIR