¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇSeksjonsleder ¸ˇHelhetlig skoledag Mange av Fagforbundets medlemmer har fått kompetanseheving, og flere har tatt fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Dette er ett av resultatene etter prøveprosjekter med helhetlig skoledag. Før sommeren arrangerte forbundet et evalueringsmøte sammen med ansatte ved de berørte skolene. Erfaringer fra de ulike skolene med leksehjelp, fysiske og kulturelle aktiviteter, skolemat, trivsel, kompetanseheving og felles planleggingstid mellom skole og SFO/AKS (aktivitetsskolen) ble diskutert. Tilbakemeldingene fra prosjektskolene er positive fra både elever, foreldre og de ansatte. Prosjekt helhetlig skoledag har vart i tre skoleår. Hovedmålet er å se på sammenhengen mellom en tettere tilknytning mellom skole og SFO/AKS og læringsresultater. Tre ulike modeller er prøvd ut i prosjektperioden for å se hvilken som fungerer best. IVR ¸ˇKirke- og gravferdskonferanse Arbeidsmiljø, ny kirkeordning og utfordringer innenfor gravferdsområdet er temaene på en konferanse 8. og 9. oktober for medlemmer innenfor kirke- og gravferdsområdet. Program kommer etter hvert, men både biskop Tor Jørgensen i Sør-Hålogaland og administrerende direktør Frank Grimstad i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon har sagt ja til å delta. I tillegg til medlemmer i faggruppa og ulike fagforeninger/arbeidsgrupper innenfor området, blir det invitert to fra hvert fylke til å delta. Program og påmelding legges ut på fagforbundet.no/skko IVR ¸ˇNy brosjyre på gang En brosjyre for kulturarbeidere skal være ferdig til Noku-konferansen 24. 25. september. Norsk Kulturforums landskonferanse 2012 er lagt til Trøndelag. Fagforbundet vil være til stede med stand, og håper å treffe både nye og gamle medlemmer der. IVR Norges beste kulturkommune Jobber du i Norges beste kulturkommuneª? Neste år skal en pris deles ut til en kommune som har markert seg med en allsidig innsats for kulturlivet gjennom samarbeid, kreativitet og nytenkning. Kåringen skal foregå i to omganger. Til høsten er det fylkesvise kåringer, og våren 2013 blir en av fylkesvinnerne kåret til Norges kulturkommune. Den nasjonale juryen legger vekt på at kommunen har vilje og evne til å bevare viktige lokale kulturelementer. I tillegg ser de på tilrettelegging for gode ordninger i det daglige kulturarbeidet og utvikling av nye og utradisjonelle tiltak. Lokale kulturaktører skal også være involvert, ifølge kriteriene. IVR ¸ˇSpar oss for Høyres skolepolitikk! Dersom Høyre vinner valget neste høst, har de lovet å løsne på privatskoleloven. Loven, som den nåværende regjeringen strammet inn, sier klart nei til at skoleeiere kan ta ut overskudd. Det hindrer ikke kreative eiere i å omgå loven. Ved å opprette selskaper som selger varer og tjenester til egne skoler, kan de stikke sugerøret ned i stats- kassa, uten at utbyttet blir ulovlig. I Bergen kjøper eierne av skolekjeden Akademiet tjenester fra egne selskaper, og de tjener millioner. Disse skolebaronene er restene etter Kristin Clemet-skolen. Det siste hun gjorde før Høyre tapte valget i 2005, var å godkjenne 11.633 nye privatskoleplasser. Da de rød- grønne overtok, trakk de tilbake alle tillatelser. Men skoler som allerede hadde startet drifta, fikk fortsette. Det gjaldt blant annet noen skoler fra kjedene John Bauer, Akademiet og Sonans. Ved å opprette selskaper som selger varer og tjenester til egne skoler, kan de stikke sugerøret ned i statskassa. Akademiet fikk 33,7 millioner i statsstøtte i 2010. Pengene kom med et krystallklart krav: Alt skal komme elevene til gode, utbytte er ikke tillatt. Det forhindret ikke at ca. 14 millioner av statsstøtten havnet i Akademiet-eiernes andre selskaper. Både eier og daglig leder har de siste årene hatt millioninntekter. Likevel påstår de ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇat det er umulig å tjene penger på private videregående skoler, og at de selv driver skole av idealistiske årsaker. Disse idealistene har, ifølge Riksrevisjonen, drevet utstrakt bruk av nærstående selskaper som konsulenter. Riksrevisjonen har også sett eksempler som tyder på overfakturering. Høyreleder Erna Solberg har sagt at det er uaktuelt å la skoleeiere ta ut utbytte  men kan vi stole på det? Svenske privatskoler har ikke profittbegrensninger. Fem skolekonsern dominerer markedet, og hadde en samlet profitt på over 400 millioner kroner i 2009. Jaget etter fortjeneste har ført til en dårligere skole, nesten hver fjerde elev gikk ut av niende klasse uten godkjente karakterer. ¸ˇMETTE HENRIKSEN AAS 38 > Fagbladet 8/2012 fbaargang2012 fbseksjonKIR