¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇdokumenterte skader, ved å kreve nye tester. Manglende informasjon om prosessen. Måten jeg møtte dette på, var å distansere meg fra prosessen, se på den som en jobb som ikke vedkom meg selv. Det var en nyttig holdning. Jeppe Pettersen MIDTØSTEN Farget syn på Midtøsten I fjor ble jeg pensjonist, og hadde da vært medlem av Fagforbundet i 12 år. Fikk jo Fagbladet med jevne mellomrom, og nesten hver gang var det enten leserbrev eller redaksjonsstoff fra Midtøsten. Nesten alle var mot Israel og for Palestina. Er det ingen med ansvar i bladet som reagerer på den skjeve fremstillingen!? Aldri et positivt ord om Israel. På møter i Fagforbundet opplevde jeg stadig at foredragsholderen snakket negativt om Israel og at viª måtte boikotte varer fra landet. Israel gjør sikkert mye feil, men det gjør da virkelig motparten også! Det blir aldri nevnt! Hvorfor klager ingen på Egypt, de har jo også grenser til Palestina, men holder dem for det meste stengt for palestinere! Og hvorfor skrives det ikke et ord om situasjonen i Syria!? Det er fordi kristendommen og ordet om Jesus kommer fra Israel, det tror jeg er grunnen! Det er ikke alle som stemmer Ap som er medlem av Fagforbundet, ta hensyn til det i deres reportasjer! Harald Evensen MIDTØSTEN Ingen ende på anklager Når jeg leser innleggene fra enkelte palestinaarabiskeª venner, blir jeg helt oppgitt over hvor idiotiske og usaklige inn- leggene er. De viser en helt fraværende kunnskap både om den nære historie og tidligere historie fra Midtøsten. De bygger sine argumenter på oppdiktede historier fra sine såkalte palestinske venner, og deres eneste mål og mening er å egge til hat mot det eneste demokratiet i Midtøsten. Denne gangen tar Arnstein Vada til orde for hvor forferdelige israelske fengsler behandler de arabiske fangene. De får ikke studere mens de soner straffen sin.! Tenk det! Dette er mordere og terrorister som soner fordi de har drevet terror, har drept og skadet mange jøder i Israel. Jeg tror nok de fleste fangene foretrekker israelsk fengsel, framfor å sitte i jordkjellere på Gazastripen eller hos PLO (slik som Galith satt). Der blir det nok ingen artium eller universitetsutdannelse. Du snakker om at de skriver ut bøter for regelbruddª osv. for å utarme de palestinske selvstyremyndighetene. Men de pengene har jo PA fått av bl.a. Norge, flere ganger i året, og det er snakk om store summer. Forresten kan jeg opplyse deg om at PA betaler fangene lønn under soningen i israelske fengsler, og jo større forbrytelse, desto høyere lønn. Derfor må PA ha rimelig god økonomi. Det er kanskje på tide at de begynner å klare seg selv. Det må de jo hvis de vil bli en egen stat. Vi i verdenssamfunnet kan ikke fortsette å sende penger til en stat som bruker så mye til våpen og raketter. Og som lyver når de sier at de ønsker fred. De ønsker ikke fred, men å utslette Israel. Jeg begriper ikke at verdenssamfunnet og vår regjering gidder å ha disse samtaleneª med Abbas. Han har ikke et øyeblikk tenkt å arbeide for fred. Men Norges regjering er jo så naive og godtroende at man kan begynne å lure på hvor de befant seg da vettet ble delt ut. Jorun Paulsen ¸ˇ¸ˇHistorier Tidligere satt det alltid en mann på en søppelkasse ved jernbanestasjonen der jeg går av for å komme på jobb. Han leste ivrig i en avis; om det var dagens eller en fra torsdagen før, vet jeg ikke. Ved siden av ham sto en handlevogn, og oppi vogna lå det en stor bunke med aviser. Hvorfor hadde han alle disse avisene? Samlet han på dem? Det er da ikke pant på papir? Eller kanskje han samlet på historier, slik som Abel Ask i teaterstykket Mine barnslige vennerª av Lars Vik. Abel klipper ut fantastiske historier, som den om katta som gikk over halve landet og kom helskinnet hjem. Han systematiserer dem og pugger dem. Utenfor stasjonen hastet en mann forbi meg. Han haltet. Hvorfor gjorde han det, tenkte jeg  og så begynte jeg å dikte en historie. Jeg tror det må ha vært advent. Familien hadde dårlig råd, og mannen skulle ut i skogen for å stjele et juletre. De hadde bare en gammel  ikke helt skarp øks  så han måtte være forsiktig så den ikke skled av stammen og traff foten, tenkte jeg. Men bonden som eide skogen ville selvsagt ha alle trærne sine for seg selv. Så han hadde kjøpt moped med piggdekk, og nå var det kona på gården som patruljerte fram og tilbake på skogsveien. Og der sto altså mannen, som hørte mopeden knatre forbi  med piggdekk  akkurat idet han sto tvekroket i snøen for å skjule seg, samtidig som han hugget til. Og da skled selvsagt øksa av stammen og traff ham i leggen. Det var derfor han haltet, tenkte jeg. Hvordan historien endte, om han ble oppdaget og om familien fikk seg juletre, vet jeg ikke. For jeg hadde kommet fram til kontoret, og måtte begynne å tenke på andre ting. Men en historie ble det jo, og sånn er det med historier. Noen leser du, og andre lager du selv. PER FLAKSTAD ¸ˇ¸ˇFagbladet 9/2012 > 55 fbaargang2012 fbseksjonKON