¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇGjesteskribent ¸ˇOm noen måneder fyller jeg førti år. Jeg gleder meg og skal feire meg selv. Selvfølgelig skal jeg det. Det blir en fin måte å reflektere over tingenes tilstand på  så langt  og se hva jeg har oppnådd på dette stadiet i livet. 40 år. Krise? ¸ˇ¸ˇHannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. > Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. Jeg ser på det som en god måte å gjøre opp status på, på godt og vondt. å finne ut hva jeg vil fortsette med, hva jeg ikke vil gi næring og hvilke nye veier jeg vil gå framover, er ikke noe jeg ser på som en krise. Det er en gave å kunne fundere på hva livet vil bringe videre. Og det beste er at alt ikke kan planlegges, tolkes eller vurderes. Jeg er fornøyd. Jeg har det fint, og gleder meg til å utforske livet videre. Men det er noe som kommer med feiringen som ikke er så interessant. Og det er spørsmålet fra folk rundt meg om førtiårskrisa er på vei. Og jeg har virkelig prøvd å kjenne etter. Er det noe som ligger og lurer? Er jeg for positiv til det å bli eldre? Er det sant at jeg føler meg fysisk og psykisk bedre rustet nå enn for 20 år siden? Svaret mitt på det siste spørsmålet er ja, at jeg elsker å bli eldre, av den enkle grunn at alternativet ville vært verre. Jeg syns 40-årskrisa og alle andre årskriser er noe spetakkel, et luksusproblem vi i denne delen av verden kan tillate oss å ha fordi valgene er så mange hele tiden. Kommentarene i forbindelse med min egen dag har begynt å komme smygende fra kjente og ukjente. Her er et lite utvalg:  Skal du ikke få barn snart? Svar: Det har du ingenting med.  Kroppen din er ikke det den var da du var yngre. Svar: Takk, jeg er klar over det. Alle landets aviser og ukeblader opplyser om det stadig vekk. Kroppen min fungerer for øvrig godt, jeg fungerer godt. Det er viktigst.  Skal du ikke få deg et større sted å bo snart? Svar: Jeg trives godt der jeg er, og trenger ikke hvitt stakittgjerde, et stort oppussingsobjekt, hageflekk og større flater å passe på for å være lykkelig. Det har vært laget flere filmer om frustrerte menn, og det fins uttallige bøker som gir gode råd om hvordan akkurat du som mann kan takle krisa. Den siste er Guide til med å bli eldre enn 20 år. I reklamen for filmen stilles spørsmålene: Må man snakke om kvadratmeterpris for å være voksen? Må man slutte å være ironisk når man får barn? Eller slutte å drikke O boy? Jeg har ofte undret meg over hvorfor mannen så ofte blir portrettert når det er snakk om alderskrise, ensomhet og mislykkethet. Henger det sammen med tanken om at mannen er i krise på flere plan? At det mannlige kjønn ofres seg på likestillingens alter og mister sin manndom, sin livslyst og det som verre er  sin egen identitet? Kjendiser som nærmer seg førti, eller nettopp har passert den skumle bursdagen, blir ofte spurt om de er i krise. Humoristen Harald Eia ble av kjønnsforsker Jørgen Lorentzen beskyldt for å mannens midtlivskriseª (Kvistum, Hagen, 2012). Her er gode råd om midtlivssex, 40-årslag, trening, håravfall etc., etc. I disse dager kommer det nok en film med mannens alderskrise i fokus. Mer eller mindre mannª, handler om ja, en mann som sliter være i 40-årskrisa da han lagde det kontroversielle programmet Hjernevask for NRK. Men noe særlig forskning på alderskriser er det ikke, selv om begrepet er vanlig. Menn er fremdeles mest i fokus når det gjelder midtlivskrisa. Menn som skiller seg og 52 > Fagbladet 10/2012 Jeg elsker å bli eldre, av den enkle grunn at alternativet ville vært verre.ª fbaargang2012 fbseksjonSAM