¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFra rasedelt til klassedelt ¸ˇ¸ˇI august ble 34 gruvearbeidere drept i en politiaksjon mot streikende arbeidere. 270 av deres kamerater ble tiltalt for drapene. Tiltalene er senere midlertidig frafalt. Tekst: LIV TØRRES, generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Kommisjonen som Sør-Afrikas president Jacob Zuma har oppnevnt for å se nærmere på politiaksjonen, skal først rapportere i januar  etter ANCs landsmøte i desember. For mange i landsorganisasjonen Congress of South African Trade Unions (Cosatu) minner de nye tidene sørgelig mye om gamle dager. Koker under overflaten Frigjøringsbevegelsen ANC (African National Congress) fyller 100 år i år. Cosatu har kongress i år. Sør-Afrika er også vertskap for kongressen til fagforeningsinternasjonalen for de offentlig ansatte. Sør-Afrika tiltrekker seg dessuten betydelig internasjonal oppmerksomhet av andre og langt mindre hyggelige grunner. For det koker under overflaten. Og den fagbevegelsen som norsk fagbevegelse hadde tette bånd til under apartheidkampen, sliter i betydelig motvind. Todelt strategi Cosatu ble dannet i 1985, og vokste seg raskt sterk. Politisk mobilisering og kamp mot apartheidregimet gikk hånd i hånd med forhandlinger og lønnskamp. Den todelte strategien var ikke tilfeldig. Det var klart for de fleste at det var umulig å skille faglige spørsmål fra politiske spørsmål. Samtidig var Cosatu overbevist om at en todelt strategi ville gi forhandlings- og mobiliseringsstyrke på begge fronter. At fagforeningsgiganten i tillegg ble bygd opp som en gjennomgående demokratisk organisasjon med sterk lokal forankring på arbeidsplassene, ga tyngde og ytterligere evne til kollektiv mobilisering og taktiske fordeler ved at bevegelsen stadig kunne utvikle nye ledere når apartheidregimet fengslet eller på andre måter lammet ledelsen. Apartheidregimets fall Utover på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet utviklet Cosatu seg til en slagkraftig fagbevegelse vis-a-vis arbeidsgiverne, men også politisk med krav om internasjonale sanksjoner. Det er liten tvil om at det var den interne motstandskampen som felte apartheidregimet, og her stod fagbevegelsen i spissen for det sivile samfunnet. Politiske partier og bevegelser som kjempet for like rettigheter for svarte, hadde vært forbudt siden 60-tallet. Da forbudet mot ANC i Sør-Afrika ble opphevet i 1990, og bevegelsen skulle etablere seg i landet, måtte den smelte sammen eksilbevegelsen med dem som hadde drevet antiapartheidkamp innenfor landets grenser. Gnisninger Eksilmiljøet var preget av frigjøringsbevegelsens prinsipper og militær organisering, mens de interne hadde bakgrunn i sivilsamfunnets antiapartheidarbeid og var grunnfestet i demokratiske prinsipper. Gruppene var preget av ulike beslutningssystemer, kultur, taktikk og politikk. TUSENER I STREIK: Flere tusen sørafrikanske gruvearbeidere streiker for høyere lønn og bedre arbeidsvilkår. Her er noen av de ansatte i Anglo Gold Ashanti under et massemøte 18. oktober i Carltonville. ¸ˇ50 > Fagbladet 11/2012 fbaargang2012 fbseksjonKIR