¸ˇ¸ˇNå kan alle norske kommuner få stilt diagnose for folkehelsa på internett. Er veiene sikre nok, trives skoleelevene, og er vannkvaliteten god nok? Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI ¸ˇ¸ˇ¸ˇUTFORDRINGER:  Folkehelse blir ikke bare til i helsesektoren, vi må tenke helse i alt vi gjør, sier folkehelsekoordinator Heidi Tomten. ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇviser hvor skoen trykker  Pust dypt inn og rull rooolig opp igjen. Bruk den tida dere trenger, sier yoga-instruktør Berit Ulvesli Nord. I treningssalen på Tårnåsen aktivitetssenter er det lav terskel og høyt under taket. For 300 kroner i halvåret kan alle som bor i Oppegård kommune komme hit og få variert trening midt på dagen. Slikt blir det folkehelse av. Hvis vi studerer Folkhelseprofilene som ble lansert i vår, ser vi at Oppegård er en ganske frisk kommune. Utdanningsnivået er høyt, og tallet på uføretrygdede og arbeidsløse er lavere enn landsgjennomsnittet. De elektroniske folkehelseprofilene bygger på statistikk fra nasjonale registre som Folkehelsa har samlet inn og tolket. Her fins opplysninger om levekår, trivsel og forekomst av sykdommer. Meningen er at profilene skal være et verktøy for kommunene i arbeidet med å utarbeide oversikter over helsetilstanden i kommunen, slik de er pålagt i den nye folkehelseloven. Skal brukes av alle  Vi har lagt vekt på å gjøre profilene forståelige, nyttige og faglig funderte, sier avdelingsdirektør Else-Karin Grøholt hos Folkehelsa.  De skal kunne benyttes av personer som jobber med alle deler av kommunens planarbeid, ikke bare av folk med helsefaglig bakgrunn. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra kommuneansatte som bruker profilene, men mange savner statstikk om levevaner, kosthold, fysisk aktivitet og overvekt. Dette er tall vi gjerne skulle hatt, men det fins per i dag ikke gode nok data på dette på kommunenivå, sier Grøholt. Hvem som helst kan gå inn på Folkehelsas hjemmesider og hente ut folkehelseprofilen for sin kommune eller sitt fylke. Nederst i profilen er Folkehelsebarometeretª. Det viser hvordan kommunen eller fylket ligger an i forhold til resten av landet på 34 ulike pa- rametre. De handler om levekår, trivsel på skolen, miljø og forekomst av ulike sykdommer. Viser barometeret grønt, ligger kommunen bedre an enn landsgjennomsnittet. Viser det rødt, ligger den dårligere an. Ser utfordringene I høst har Heidi Tomten og kollegene laget en statusrapport for helsetilstanden i kommunen. Den skal legges til grunn for alt planarbeid i kommunen i neste periode, slik den nye folkehelseloven krever. Hensynet til folkehelsa skal ligge til grunn for alt kommunen gjør. I arbeidet med rapporten har kommunen brukt både Folkehelsebarometeret og statistikk fra Kommunehelsa.  Når vi sammenlikner oss med nabokommuner, ser vi lettere hvilke utfordringer vi har. For eksempel har frafallet fra videregående skole de siste årene, mens det har falt i Bærum. Det å få ungdommen gjennom videregående skole er et viktig folkehelsetiltak, fordi vi vet at veldig mange av de som ikke fullfører, ender opp på uføretrygd, sier Tomten.  Det er derfor aktuelt for oss å spørre hva Bærum har gjort, sier Tomten. Slik blir Folkehelsebarometeret et verktøy ikke bare for de som jobber med planarbeid i kommunen, men også noe politikerne kan styre etter. I alle virksomheter Folkehelsekoordinatoren er knyttet til Seksjon for samfunnsutvikling. Tomten tror det er viktig at de som jobber med folkehelse, sitter nær der de store beslutningene tas.  Det må legges til rette for god folkehelse i alle virksomheter i kommunen. Skal det bygges en ny skole, må det legges til rette for at barna kan gå og sykle til skolen. Folkehelsetanken må gjennomsyre alt vi gjør, ellers klarer vi ikke å snu utviklingen, sier Tomten. ¸ˇFagbladet 11/2012 > 31 fbaargang2012 fbseksjonKON