¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇGIVENDE:  Det er fint å se at noe som er så enkelt å gjennomføre, gir pasientene så mye, sier lærling Emilie Elsrud Jevne. Aktiviserer og gleder Emil Christian Johansen, beboer på Parkgården sykehjem, har satt seg ved det store vinduet i stua for å få best mulig lys. Den ukentlige timen vekker gode minner hos ham.  Jeg var veldig glad i å tegne da jeg var liten, forteller han.  Læreren min oppmuntret meg; han sa alltid at hvis man tegnet noe, var det fordi man ville si noe. Jeg vet ikke om jeg hadde noe talent, akkurat, men jeg kjenner igjen gleden ved å male. Lettere å prate Gleden ved å arbeide er noe Berit Kalland også har bitt seg merke i.  Timene med kunstterapi gir så mye til både pasienter og ansatte, sier hun.  Det å få være sammen andre steder enn ved sykehussenga, det å få gjøre noe sammen som vi kan snakke om etterpå, det virker berikende og givende på begge grupper. Lærling Emilie Elsrud Jevne er enig:  Som ansatt gjør du mange rutinepregete oppgaver hver dag. Men når du setter deg ned og hjelper pasientene med å male, kan du plutselig oppdage helt nye sider ved dem. Jeg opplever ofte at kunstterapien får en pasient til å fortelle mye mer. Intens innsats Emil Christian Johansen er ferdig for dagen. Han legger fra seg penselen og lener seg tilbake i stolen. Foran ham er det et fargesprakende maleri i oransje og rødt. Alt er blitt til i løpet av den siste timen.  Opplevelsen er såpass intens at en time er nok, sier Merethe Klæboe.  Pasientene er så konsentrerte at de blir slitne. Men de styrer selv når de er ferdig for dagen. Vi er også nøye med at det ikke skal være andre enn medarbeiderne som har fått opplæring i kunstterapi, til stede. Kunstnerne skal få arbeide i fred.  Nei, jeg er jo ingen kunstner, jeg er bare en gammel sugg, sier Johansen. Men han kaster et blikk på bildet han har malt i dag, og smiler.  Du verden, det er jo artig. Den kulturelle spaserstokken Siden 2007 har kommunene hatt anledning til å søke om midler til formidling av kunst og kultur for eldre. Blant målene er å øke samarbeidet mellom kultursektoren og omsorgssektoren, samt å bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud.  Det er ikke alltid at vanlige kulturtilbud fungerer for eldre, spesielt ikke for eldre som ikke er så friske, forklarer Berit Kalland, rådgiver i pleie- og omsorgsavdelingen i Hamar.  Bruker du rullestol, kommer du kanskje ikke inn i konsertlokalene. For andre kan selve reisen være en påkjenning. Arrangementer og aktiviteter som foregår her på sykehjemmene, er derfor ekstra viktige. I 2012 ble 321 kommuner tildelt midler under Den kulturelle spaserstokken. I statsbudsjettet for 2012 var det avsatt i alt 29,7 millioner kroner. Kilde: regjeringen.no ¸ˇ¸ˇ38 > Fagbladet 1/2013 ¸ˇ fbaargang2013 fbseksjonHEL