¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇHun påpeker at mange av dem som ikke har rett til å ta videregående etter opplæringsloven, er ressurssterke innvandrere som lett kunne gjennomført en utdanning og fått seg jobb om de bare hadde fått sjansen.
I stedet ser vi at mange gir opp å ta videre utdanning.
Går glipp av fagarbeidere
Ekstra vanskelig er det for dem som ønsker å ta yrkesfagutdanning, fordi tilbud om slik utdanning knapt fins på det private markedet. Innvandrere som ønsker å bli elektrikere eller rørleggere, har dermed få muligheter til å få realisert jobbdrømmene sine. For de mange som søker seg til helse- og sosialfag og får avslag, er private nettkurs et av de få alternativene. Det er en høy terskel å forsere for innvandrere som er i ferd med å lære seg norsk, påpeker Brandser.
Det settes i gang prosjekt på prosjekt for å rekruttere flere helsefagarbeidere, men det har vært lite fokus på å
utdanne voksne. Det er et stort potensial blant voksne som ønsker å ta fagbrev, men som ikke har rett til en slik utdanning, sier hun.
Dyr privatistutdanning
Heller ikke Kateryna Udovenko kan forstå hvorfor opplæringsloven hindrer henne i å ta den utdannelsen hun ønsker. Hun kjenner flere østeuropeiske sykepleiere som er i samme situasjon.
Det er et stort paradoks. Vi hører ofte at Norge mangler sykepleiere. Samtidig vil de ikke ha oss, sier hun.
Drømmen er å jobbe som sykepleier på kirurgisk avdeling. I påvente av en avklaring jobber Udovenko nå
som massasjeterapeut på deltid. Hvor mye jobb hun får, avhenger av kundepågangen. Inntekten er ustabil, og det
er vanskelig å planlegge økonomien. Hun er derfor økonomisk avhengig av ektemannen. >
Fagbladet 1/2013 > 51
fbaargang2013 fbseksjonHEL