¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇSmå skritt mot likestilling ¸ˇ¸ˇINNTEKT: Kvinner selger bananer og annen frukt fra trillebår for å livnære seg selv og familien. Asha Mohamoud Qalibs inntog er barnas klær rene, lekeplassen er fri for søppel, bygningene har fått ny maling, og hele området har fått et nytt preg.  Den tidligere styreren var snill og hadde omtanke for barna, mener Asha, men tillegger:  Han var mann! Det måtte kanskje en kvinne til for å få en forandring. Eller to kvinner. Samarbeider Utdanningsministeren og Asha arbeidet sammen da de begge bodde i London, og i sin nye posisjon har Aden sørget for at barnehjemmet får støtte fra regjeringen, og det er underlagt hennes departement.  Det kommer stadig inn nyfødte barn som er funnet forlatt av sine mødre, sier Asha.  Noen adopteres bort, og adoptivforeldre foretrekker jenter. De er visst snillere og gjør mer nytte for seg! Det er stor overvekt av gutter blant dem som vokser opp på barnehjemmet. De viktigste grunnene til at desperate mødre forlater de nyfødte barna, er fattigdom og skammen ved å få barn uten å være gift. Men voldtekt har også blitt et stort problem, og mange graviditeter er antakelig et resultat av dette. Omskjæring Skikken med omskjæring er fremdeles utbredt i Somaliland. Mange kvinneorganisasjoner arbeider med å opplyse om hvor galt og skadelig det er, og utviklingen går sakte, men sikkert, i riktig retning. Kvinnene som utfører omskjæringen, tilhører en HåP: Framtida til Somalilands jenter er avhengig av at de får gå på skolen og skaffet seg en utdanning. minoritetsgruppe. Organisasjonen Voice of Somaliland Minority Women, som kjemper for rettighetene til diskriminerte minoritetskvinner, prøver blant annet å skaffe andre jobber til omskjærerne. Men arbeidsløsheten er stor, og mange ønsker fremdeles denne tjenestenª, så det er ikke lett å overtale dem til å skifte beite. Lederen for minoritetskvinnenes organisasjon, Nimco Iid Salan, er sykepleier og har sett hvilke lidelser omskjæring kan føre til.  Et annet godt argument mot denne praksisen er jo at det slett ikke er en muslimsk skikk, sier hun. Men selv om det tar tid å endre tradisjoner, er ikke Salan blant dem som gir seg så lett.  Min mor tar vare på barna mens jeg jobber, og neste år vil jeg videreutdanne meg og bli i stand til å gjøre mer for å hjelpe mitt folk, sier hun. Kampen for stemmene De tre sterke kvinnene har måttet kjempe for sin posisjon i et mannsdominert samfunn. I siste lokalvalg var 140 av 3600 kandidater kvinner, men bare 10 ble valgt. Regjeringen ville ha kvinnekvote, men fikk ikke medhold i parlamentet. Bare en kvinne sitter i parlamentet, og en i overhuset. Det sies at kvinner ikke stemmer på hverandre; de har fremdeles ikke tiltro til at kvinner kan nå fram. Dette jobber mange kvinneorganisasjoner med å forandre. En ung kandidat sier at hennes drøm er at også menn en dag skal stemme på kvinner. Kanskje er det en fjern drøm, men hun er sikker på at den dagen kommer. FOREGANGSKVINNE: Nimco Iid Salan leder minoritetskvinnenes organisasjon VOSOMWO. ¸ˇ52 > Fagbladet 2/2013 fbaargang2013 fbseksjonHEL