¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇPortrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGåRD ¸ˇ20 > Fagbladet 3/2013 Han tar tøffe konflikter og taler makta midt imot uten å blunke. Men sitt livs tøffeste tale holdt Ole Roger Berg i sin sønns begravelse. Frontkjemperen Ole Roger Berg Alder: 58 år Familie: Gift med Gunn-Therese Thalseth. Til sammen har de fire gjenlevende barn og seks barnebarn. Yrke: Bussjåfør og Leder for Buss- og Sporveisbetjeningens forening i Trondheim. Aktuell: Ustoppelig i kampen for faglige rettigheter når busselskapene fusjonerer og privatiserer.  Noen må ta fighten, sier Ole Roger Berg. Noenª er svært ofte ham selv. Han kan trygt kalles en fagforeningskjempe. Ikke bare fordi han måler nesten to meter på strømpelesten, men fordi han i en mannsalder har frontet trønderhovedstadens bussjåfører i kampen mot ustanselige anbudsrunder, privatiseringstrusler og fusjoner.  Det er en kamp hele tida, sier han så lavt at vi må ake oss framover til vi sitter ytterst på stolkanten for å høre hva han sier. I offentligheten derimot, bærer stemmen dit den må. Bare et image, ifølge ham selv:  Jeg føler noen ganger at jeg framstår litt for sint og hard. Men jeg følger bare Fantomets jungellov, og er hard mot de harde. Noen ganger er det nødvendig å bruke harde virkemidler for å trenge gjennom hos politikere og arbeidsgivere.  Når jeg vet jeg har full backing fra medlemmene og at det jeg slåss for er viktig for folk, så tåler jeg det meste. Men egentlig er jeg beskjeden og konfliktsky. At eldstesønnen i familien Berg på Byåsen skulle bli bussjåfør inngikk verken i hans egne eller farens drømmer. Når man hadde lett for detª i Trondheim, var det helst sivilingeniørstudier som gjaldt. Slik også for unge Ole Roger. I hvert fall nesten.  Jeg begynte på skipsteknisk avdeling på NTH, men det var rett og slett feil studium. Ikke passa jeg inn i miljøet, og i tillegg skjønte jeg raskt at jeg ikke var så god i matte som jeg hadde trodd, så jeg slutta etter kort tid.  Ble foreldrene dine skuffa?  Nei, det var ikke noe press. Og dessuten tok jeg jo utdanning etter hvert. Jeg tok fagbrev som bussjåfør. Da han etter militærtjenesten gikk innom Trondheim kommunale busselskap for å forhøre seg om jobbmuligheter, fikk han bare spørsmålet Når kan du begynne?ª Og han hadde knapt blitt varm i bussetet før han ble engasjert i fagforeningsarbeid.  Det var mye action på den tida. Konfrontasjoner, krangling og årsmøter som varte hele natta. Som frontfigur for bussjåførene har han stått støtt i mange stormer, den kraftigste under streiken i 1993.  Det var et sinnssykt kjør som toppet seg da arbeidsgiver sendte brev med bud hjem til alle medlemmene våre om at de ikke hadde jobb hvis de ikke møtte på jobb neste morgen. Det var ei nervepirrende natt. Neste morgen var det bare en håndfull av sjåførene som gikk inn porten og på jobb. Det store flertallet backet fagforeningen og Ole Roger Bergs strategi som var å fortsette streiken. Streiken gikk helt til Høyesterett der buss- fbaargang2013 fbseksjonKON