¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇRedigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no
Fra yrkesaktiv til AFPpensjonist i offentlig sektor
¸ˇLov og rett på jobben
¸ˇThrine Skaga,
leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet
Midlertidig skal det
bare fortsette slik?
Til tross for at arbeidsmiljølovens (aml) ß 14-9 angir klare begrensninger i bruk av midlertidig arbeidskraft, viser det seg at denne løsere ansettelsesformen brukes i større grad enn det som er lovens intensjon.
Hovedregelen er at alle skal ansettes fast. Dersom noen tilbys midlertidig arbeidsforhold, skal det være en spesiell årsak til dette, og den må defineres inn under unntakene i aml ß 14-9. Den vanligste årsaken er at man er vikar for en eller flere som er fraværende, eller at man utfører arbeidsoppgaver som ikke er faste og varige, og som skiller seg fra den daglige drift.
Arbeidsmiljølovens bestemmelser er ufravikelige. Med en klar lovregel som begrenser midlertidighet, er det kanskje merkelig at vi har mange saker om dette temaet.
Forklaringen ligger nok både i at bestemmelsen kan tolkes forskjellig av arbeidsgivere og arbeidstakere, og at flere arbeidsgivere prøver å trekke grensene så langt som mulig for ikke å øke antall faste ansettelser. Den sektoren som kanskje har flest midlertidig ansatte, er helse- og omsorgssektoren. Det er flere årsaker til dette, blant annet utbredt bruk av deltid, døgnkontinuerlig drift og brukernes særlige behov, slik at bemanningen må tilpasses. I tillegg er det annet lovverk som må overholdes i forhold til pasientrettigheter osv. Alle disse momentene fører til at det er skapt en tradisjon for midlertidige ansettelser, og vi erfarer at mange av våre medlemmer tror at de må finne seg i det.
Det er veldig sjelden at krav om fast ansettelse blir framsatt uten å ha klar forankring i lovens bestemmelse. Dette skyldes at vi har gode tillitsvalgte og rådgivere
i vårt system, men også at mange arbeidsgivere tolker bestemmelsen videre enn loven og rettspraksis tillater.
Jeg minner igjen om viktigheten av å sjekke opp om din midlertidige avtale er i tråd med lovens intensjon. Hovedregelen er å gi ansatte den trygghet en fast stilling gir, slik at man har forutsigbarhet, trygghet i forhold til inntekt slik at man kan ta opp lån, bygge opp pensjonsgrunnlag osv. Er du i tvil om ditt midlertidige ansettelsesforhold er lovlig, så kontakt din tillitsvalgte for å få det nærmere vurdert.
¸ˇFagforbundet mottar ofte spørsmål fra medlemmer som overveier å ta ut enten hel eller delvis avtalefestet pensjon, AFP, og som synes det er vanskelig å finne fram i regelverket.
Bare å velge mellom hel eller delvis AFP, kan for mange være et vanskelig valg. Et spørsmål er hvorvidt det vil lønne segª å bli AFP-pensjonist. Rent økonomisk er uttak av AFP ved fylte 62 år gunstig for lavere lønte, men ikke for høytlønte.
I prosent av sluttlønnen vil bruttopensjonen variere mellom maks 70 prosent for lavere lønte og ned mot nærmere 40 prosent for høytlønte. AFPordningen i offentlig sektor har dermed en utpreget sosial profil.
Ved eventuell omregning etter reglene for tjenestepensjon ved fylte 65 år, vil mange som har høy lønn få oppjustert sin pensjon til 66 prosent av pensjonsgivende inntekt ved full opptjening (30 år) i hel stilling. De som ikke får en bedre pensjon etter omregning, fortsetter med AFP basert på regelverket som gjelder ved uttak av pensjon ved fylte 62 år.
For å være sikker på at lønna erstattes av pensjon, må et søknadsskjema fylles ut av arbeidsgiveren i samarbeid med arbeidstakeren og sendes pensjonskassen som arbeidsgiver er tilknyttet. Dette må gjøres minst tre måneder i forveien.
Pensjonskassene legger naturlig nok stor vekt på at opplysningene som oversendes er fullstendige og korrekte, og at vilkårene for uttak av pensjon er i samsvar med tariffavtalen som gjelder i det enkelte tariffområdet.
egentlig helt vil avslutte sitt yrkesaktive liv, kan alternativet være å ta ut delvis AFP. Dette er ikke noe den enkelte kan avgjøre på egen hånd, men etter samtykke fra arbeidsgiver. Det er relativt sjelden at noen støter på problemer dersom de vil redusere stillingen gradvis. Som regel er det ledere og arbeidstakere med en helt spesiell kompetanse som blir møtt med motvilje når du framsetter et ønske om delvis uttak av AFP.
I slike tilfeller bør tillitsvalgte kobles inn for å finne løsninger som alle parter kan leve med. Økonomisk kan det også være svært gunstig å trappe ned en eller to dager i uka framfor å slutte helt.
Dersom du først har valgt å gå av med AFP-pensjon helt eller delvis, er det ingen angrefrist. Dersom du ønsker å gå tilbake til den stillingsprosenten du opprinnelig hadde, er du helt avhengig av arbeidsgivers velvilje. AFP-ordningen som sådan lever sitt eget livª og følger de regler som gjelder for ordningen fram til eventuelt endelig uttak av alderspensjon ved fylte 67 år.
Inntekt i tillegg til AFP-pensjonen er og blir begrenset til det velkjente toleransebeløpetª på 15.000 kroner. Slik vil nok situasjonen være i uoverskuelig framtid.
Et lite tips til slutt: KLP, Statens Pensjonskasse og Oslo Pensjonsforsikring for å nevne noen sentrale pensjonsleverandører har meget god og informativ informasjon på sine nettsider om alle sider ved uttak av AFP i offentlig sektor.
Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten
Dersom du er i tvil om du
Fagbladet 4/2013 > 25
fbaargang2013 fbseksjonHEL