¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇNorges kriserespons Offentlig forvaltning av petroleumsinntektene: Gradvis innfasing av oljepengene og høy offentlig sparing gir Norge mulighet til å stimulere økonomien kraftig for å holde etterspørselen oppe i nedgangstider. Handlingsregelen gir rom for at statsbudsjettet kan få tilført fire prosent av det Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er verdt ved årets begynnelse. Målet med handlingsregelen er en bærekraftig forvaltning av petroleumsformuen, slik at den også kommer framtidige generasjoner til gode. Godt utbygde fellesskapsordninger: Blant annet arbeidsløshetstrygd bidrar til å motvirke etterspørselfall som følge av økt ledighet og reduserte skatteinntekter. Kraftige finanspolitiske stimuleringer: Økt offentlig forbruk og investeringer. I tillegg til en egen krisepakke på 20 milliarder kroner, økte bruken av petroleumsinntekter kraftig i 2009. Det er det eneste året den rødgrønne regjeringen har gått ut over handlingsregelen. Norske finansinstitusjoner er underlagt reguleringer som er strengere enn det som er vanlig internasjonalt. Norske husholdninger har høy gjeld som følge av den norske boligpolitikken. Kombinasjonen høy gjeld og flytende rente gjør at rentenedsettelser gir raskere og kraftigere utslag i privat konsum enn i andre land. Selvstendig pengepolitikk og større frihet i rentesettingen fordi vi ikke er med i eurosamarbeidet. ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ EU-landenes regjeringer svekker arbeidsfolks rettigheter samtidig som arbeidsløsheten er høy. Jeg tror en blå-blå regjering i Norge vil jobbe systematisk for det samme, sier Tranøy. Reddet av olje og stor offentlig sektor Øyvind Berge i Fafo har forsket på Norges reaksjon på finanskrisa.  Det er mange forklaringer på at Norge har kommet så godt ut av krisa. Vår næringsstruktur, med den store olje- og gassproduksjonen, er viktig, men politiske og institusjonelle forhold har også hatt stor betydning, sier Berge. Han mener den norske kriseresponsen skilte seg fra tiltakene i nabolandene ved at den rettet seg mot økt offentlig forbruk og investeringer, heller enn skattelette.  Økt offentlig forbruk er mer effektivt enn skattelette for å styrke økonomien. De ekstra midlene som oppstår ved skattelette, blir ofte brukt til sparing eller til å kjøpe billigere varer i utlandet, sier Berge. Selv om responsen ville sett annerledes ut med en annen regjering, legger Berge vekt på at alle i Norge nyter godt av handlingsrommet vi har gjennom sparing i oljefondet.  Hvordan  og hvor raskt  petroleumsinntektene skal fases inn i norsk økonomi, er fortsatt gjenstand for debatt. Det går et hovedskille mellom Frp, som mener det er rom for å bruke mer av pengene, på den ene siden, og alle de andre partiene på Stortinget på den andre, avslutter Berge. Rike, men sårbare Bent Sofus Tranøy påpeker at olja også gjør oss sårbare.  Vi kommer til å få problemer. Når Europa lider, og verdensøkonomien ikke er spesielt frisk, er det grunn til å tro at oljeprisen vil falle, sier Tranøy og legger til at oljemarkedet også sannsynligvis vil forandre seg med USAs utvinning av skiferolje.  Når oljeprisen faller, vil flere merke finanskrisa, og vi risikerer at boligbobla sprekker samtidig, advarer professoren i statsvitenskap. > Kilde: Fafo-rapport, Ombyggingens periode, Landrapport for Norge 1990 2012 ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFINANSKRISA Utbruddet av den globale finanskrisa etter at Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008, medførte økende ledighet, redusert sysselsetting, valutauro, fall i aksje- og energipriser og BNP-fall i hele verden. Finanskrisa gikk deretter over i en realøkonomisk krise og en gjeldskrise, der mange europeiske land har vært hardt rammet. De negative effektene vært langt mindre enn for de fleste andre land. Kilde: Fafo rapport, Ombyggingens periode, Landrapport for Norge 1990 2012 Fagbladet 6-7/2013 > 49 colourbox.com fbaargang2013 fbseksjonHEL