¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇKronikk ¸ˇVi liker å tro at alt er på stell i det norske arbeidslivet. Det er det ikke. Seier for anstendig arbeidsliv ¸ˇ¸ˇKristian Tangen Medlem i Fagforbundet, distriktssekretær i LO Sør-Trøndelag. De siste årene har det blitt avdekket en rekke tilfeller av uanstendige arbeidsforhold og svært lave lønninger ved norske arbeidsplasser. I bransjer som renhold, bygg og anlegg, reiseliv, verftsindustri og transport er det avdekket lønninger helt nede i tre euro (vel 20 kroner) i timen. I tillegg har det skjedd stygge arbeidsulykker, og mange arbeidstakere har blitt tilbudt uverdige boforhold. I enkelte tilfeller har offentlig sektor vært oppdragsgiver. Slike overgrep mot arbeidstakere er sosial dumping. Oftest rammes arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge for å søke jobb og skape seg et bedre liv enn de kunne i sitt hjemland. At alle arbeidstakere uansett bakgrunn skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår, er et solidarisk krav. Men arbeidsgiverne har ikke akseptert dette. Gjennom flere år har for eksempel NHO og flere verft ikke godtatt at tariffavtalene til norske verftsarbeidere også skal gjelde for utenlandsk arbeidskraft, såkalt allmenngjøring. Etter deres syn ville det være i strid med EØSavtalen å allmenngjøre framforhandlede rettigheter som fri kost, losji og reise. Da de tok saken til retten, tapte de i tingretten og lagmannsretten. Til slutt anket de til Høyesterett. Tidligere i år kom høyesterettsdommen som slår fast at utenlandske arbeidere skal ha rett til lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkårene norske arbeidstakere har når en tariffavtale er allmenngjort. Det er en knusende seier for et anstendig arbeidsliv, og en av de viktigste rettsavgjørelsene i moderne tid. Hele allmenngjøringssystemet stod på spill  et system som skal sikre anstendige lønninger for all arbeidskraft. Dommen var også viktig for å fremme de seriøse bedriftene, og for på lengre sikt å kunne fjerne en konkurransevridning i arbeidsmarkedet. Det er bemerkelsesverdig at NHO og Norsk Industri heller ville gå til juridisk krig mot staten og fagbevegelsen for å forsvare de Norge. Opparbeidede rettigheter i tariffavtalene ville ha blitt satt under et massivt press, noe som igjen ville svekket både den norske forhandlingsmodellen og frontfaget. Arbeidsgivernes frykt for at dommen i Høyesterett vil drive kostnadene i været, er sterkt overdrevet. Arbeidsinnvandringen har vært en berikelse for Norge. En berikelse arbeidsgiverne har kunne benytte seg av for å holde høy produksjon. Jeg kan ikke se hvordan det å betale alle arbeidstakere likt da skal være et problem. Fram til nå har problemene med sosial dumping særlig gjort seg gjeldende i privat sektor. Det kan fort endre seg. Vi ser allerede en økende bruk av vikarbyråer med utenlandsk arbeidskraft i store deler av offentlig sektor, og vi husker 52 > Fagbladet 6-7/2013 Bærebjelken i samfunnet er en godt utbygd velferdsstat og et velordnet arbeidsliv.ª useriøse virksomhetene, enn å bli med på et felles krafttak for å sikre de seriøse aktørene like konkurransevilkår. Et annet resultat i Høyesterett ville ha åpnet for en underbetaling av utenlandsk arbeidskraft i et omfang vi tidligere ikke har sett i godt de svært dårlige erfaringene fra pleie- og omsorgssektoren med konkurranseutsetting av sykehjem i blant annet Oslo og Klæbu. En rekke tiltak er iverksatt av regjeringen for å unngå at arbeidslivet blir delt i to, i et A- og et B-lag. Flere gode verktøy er kommet: fbaargang2013 fbseksjonHEL