¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇTekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK 20 > Fagbladet 12/2013 Sofi Oksanen Alder: 36 år Familie: Gift Yrke: Forfatter Aktuell: Har gitt ut sin tredje bok fra Estland, Da duene forsvant, og mottatt Svenska Akademiens nordiske pris 2013. Hun er i ferd med å skrive den fjerde og siste boka i serien fra Estland. Riktignok vet mange hvem hun er. Da den finske forfatteren lanserte sin nyeste bok Da duene forsvant, ble hun hyllet som Nordens beste. Nå kommer hun for å snakke med Fagbladet. Et gnistrende grønt blikk etterfølges av et kraftig håndtrykk. Med sine 36 år har hun allerede blitt sammenliknet med de store russiske forfatterne, og vunnet priser andre forfattere gjerne runder 70 før de får.  For et vakkert rom, sier Oksanen. De lilla stripene i håret hennes matcher perfekt det lyserosa lyskjæret i kafeen. Lunsjmenyen er en passende start. Mat er viktig i alle Oksanens bøker. Enten hun beskriver suget etter sjokolade under krig, smaker fra det estiske kjøkkenet eller spiseforstyrrelser. Også i Da duene forsvant er mat et viktig element.  Tyskerne spiste duer. Så mange at duene forsvant fra Tallinn under den tyske okkupasjonen. Tyskerne spisteª freden, sier Oksanen. Selv ønsker hun å spise noe norsk mens hun er i Oslo. Hun lander på fiskekake. Og som den sjokoladeelskeren hun er, bestiller hun sjokoladekake også, selv om den dessverre ifølge kelneren ikke er bakt etter norsk oppskrift. Forholdene i Finland og Estland står sentralt i Oksanens forfatterskap. Den siste boka beskriver okkupasjonen og innlemmelsen av Estland i Sovjetunionen i 1940, okkupasjonen av Nazi-Tyskland i 1941 1944 og den nye sovjetokkupasjonen fra 1944 til 1991. Da Estland igjen fikk selvstendighet, var Oksanen tenåring. Hennes oppvekst med finsk far og estisk mor er en del av forklaringen på hennes unike måte å beskrive Sovjetunionens okkupasjon av Estland og Finlands forhold til det lille nabolandet på.  Det er bra for en skribent å vokse opp med to kulturer, sier Oksanen. Hun er født og oppvokst på den finske landsbygda i Jyvaskyla, men tilbrakte de fleste feriene sammen med morens familie i Estland.  I Estland snakket alle mellom linjene. Jeg lærte å tyde dette språket og å forholde meg til flere språk, sier Oksanen, som tross sitt finske pass som regel presenteres som halvt estiskª.  For å være finsk, må du ha 100 prosent finsk blod i årene, sier hun tørt, og trekker på skuldrene. Angst, spiseforstyrrelser, makt og politisk undertrykking er temaer Oksanen vier oppmerksomhet. Hun har også en spesiell evne til å beskrive konsekvensene av personlige valg, ikke bare for en selv, men for alle rundt. Tidligere i år var hun i Stockholm for å motta Svenska Akademiens nordiske pris for 2013. I festtalen ble det sagt at Oksanen har gitt frykten et språk.  Jeg tenker ikke at jeg skriver om frykt. Det Praten stilner idet Sofi Oksanen entrer kafeen på Nasjonalgalleriet. Selv de som ikke kjenner igjen den spede kvinnen, glemmer å tygge når hun elegant glir forbi. Ordet i sin makt Portrettet fbaargang2013 fbseksjonKIR