De kjempet mot konkurranseutsetting og
seiret. Renholderne i Steigen vant fram ved
å synliggjøre tjenesten de faktisk utfører.
Tekst og foto: OLA TØMMERÅS
De slo tilbake
anbudsbølgen
D
D
et er god stemning blant renholderne i Steigen
kommune i Nordland når Fagbladet møter
dem utenfor Steigentunet, et steinkast fra
kommunehuset ved Leinesfjorden. Nettopp
der skjedde det noe avgjørende i vinter da samtlige anbudslystne
politikere snudde tvert om og sa nei til å sette
kommunale tjenester ut på anbud.
Ga voksenopplæring
Det er tredje gang på ti år at Steigen-renholderne har tatt
opp kampen mot konkurranseutsetting. Tidligere var det
bråk og sinte ansatte som dempet politikernes anbudslyst.
Denne gangen var det informasjon om tjenesten de
faktisk utfører som var utslagsgivende. De fikk samtlige
politikere på sin side.
– Det holder ikke i lengden å klage over tap av pensjon,
lønn og arbeidsvilkår. For det er nemlig politikerne villige
til å ofre, poengterer Sølvi Kristensen, leder i Fagforbundet
Seksjon samferdsel og teknisk i Steigen.
De valgte isteden å sette i gang med voksenopplæring.
– Kunnskapen om renhold var minimal blant kommunestyrets
medlemmer. Politikerne ble overraska over hvor
mange ulike oppgaver renholderne gjør i løpet av en dag,
forteller Kristensen.
En tøff tid
Det har vært ei tøff tid med frykt for jobb og framtidig pensjon
for renholderne i Steigen etter at konkurranseutsetting
ble satt på dagsorden. Men tida har de brukt effektivt.
– Først samlet vi ei gruppe renholdere for å gjennomgå
hva vi faktisk gjør i løpet av en arbeidsdag. Vi skrev ned
punkt for punkt samt tilleggsfunksjonene vi har som kommunal
renholdsetat. Renholdsavdelingen sørger blant
annet for språkopplæring og arbeidstrening i samarbeid
med Nav. Alt dette ville kommunen enten ha mistet eller
måtte betalt ekstra for om tjenesten ble konkurranseutsatt,
påpeker Kristensen.
Deretter skrev de brev, og renholdere stilte på møte
etter møte med politikerne. I tillegg engasjerte brukerne
av kommunale bygninger seg, skolene og sykehjemmene,
og fortalte om hvordan de jobber i team.
– Noen trodde vi bare vaska gulv og drakk kaffe resten
av dagen, forteller renholder Marit B. Kristensen. Det ble
en bratt læringskurve for politikerne.
– De ble virkelig overrasket, bekrefter Sølvi
Kristensen. Etter en vinter med forklaringer
ble det tydelig for politikerne hvor mye
som sto på spill av kvalitet i tillegg til
ansattes vilkår.
En fleksibel gjeng
Renholderne forteller om funksjonen
de har som ekstramamma
i barnehage og skole, den personen
som store og små henvender
seg til når det er noe de ikke finner
eller dersom det er behov for ekstra
renhold.
I en liten kommune som Steigen
er dessuten fleksibilitet spesielt viktig.
Renholderne har ansvar for aldershjem med
rehabiliterings- og demensavdelinger og legekontor
med akuttmottak, helseavdeling og jordmor i tillegg til
skoler og barnehager. De utfører hele spekteret av renhold,
fra vanlig kontorrengjøring til renhold på sykehusnivå.
– Ofte må ting skje umiddelbart, for eksempel når akutten
må rengjøres for ny pasient. Støtt og stadig ringes det
• Kartla alle oppgaver
de faktisk gjør i kommunens
bygninger.
• Forklarte lokalpolitikerne
hva en
kommunal renholder
gjør.
• Stilte på politiske
møter og skrev brev.
Noen meldte seg inn
i et politisk parti.
• Brukerne av kommunale
bygninger ble
bevisst på hva som
var i ferd med å skje.
• Sykepleiere, hjelpepleiere,
lærere og
andre forklarte hva
det betyr for dem av
fleksibilitet og kvalitet
når renholderne
er en del av teamet
framfor å være
innleid av rimeligste
tilbyder.
Slik
gjordede det
TØFT: Renholderne
Rutt Strømsnes og
Sølvi Kristensen
forteller om en
vinter med frykt
for jobben.
8 < Fagbladet 3/2014
fbaargang2014 fbseksjonSAM