nå er det blitt et tema for alle, og vi bruker musikk mer systematisk, forteller Teksum. Hun skriver og distribuerer jevnlig nyhetsbrev for ansatte på sykehjemmet. Her forteller hun om hva som skjer og hva som skal skje på musikkfronten. – Dette er god miljøterapi, så vi må holde det varmt, mener hun. Fest i dusjen Aud Hoel forteller at hun har brukt musikk på alle seinvakter det siste året. Enten for å samle pasientene til ei trivelig stund med sang, eller sammen med en av dem inne på rommet. – Hvis jeg ser at en av pasientene kommer til å bli urolig, spør jeg om vi skal ta en tur på rommet. Jeg tar med en cd-spiller, og så sitter vi og lytter ei stund til musikk som han eller hun liker, forteller hun. Etter ei stund merker hun at stormen er avverget. Sykepleieren forteller også om en pasient som alltid har gjort stor motstand mot dusjing, men som nå ikke lenger blir redd eller urolig av det. – Hun liker svensktopper, så nå tar vi med cd-spilleren på badet. I stedet for kamp og roping er dusjingen blitt en fest. Helsesenteret har også en pasient som foretrekker klassisk musikk. – For henne ville det vært en fornærmelse å spille dansemusikk, forteller de. Så hvis denne pasienten trenger en-til-en-kontakt, inviterer de henne med på konsert på rommet hennes og setter på en cd med kor-musikk. Fremdeles mye støy Turi Teksum mener mange pasienter har fått det bedre nå enn de hadde det før. På Oppdal helsesenter har de i mange år hatt ukentlig trim og andakt, begge med mye musikk og sang. Men det siste året har de ansatte fått økt bevissthet om musikk som miljøterapi, og de bruker det daglig. Nå ønsker enhetsleder at de skal ta flere skritt. – Siden alle liker forskjellig musikk, vil vi hente inn informasjon om musikksmaken til den enkelte pasient, sier hun. Ett tiltak er bruk av minnepinne med hans eller hennes individuelle musikkpreferanser. Et annet tema hun vil gjøre noe med, er støyen. – Der har vi et stykke å gå, sier hun. Når hun går gjen- Vi har alltid visst at sang ogmusikk er viktig. Enhetsleder Turi Teksum < Fagbladet 4/2014 < 35  fbaargang2014 fbseksjonHEL