Nei til endrede tilskudd til private barnehager Utdanningsdirektoratet har satt foten ned for Sarpsborg og andre kommuner som ønsket nye pensjonsberegninger som ville ha ført til lavere tilskudd til dyrt: kommunene må fortsatt legge egne faktiske pensjons-utgifter til grunn når de beregner tilskudd til private barnehager. Foto: colourbox.com ytelsesbaserte ordninger gir ansatte god pensjon, men er dyr for arbeidsgiver, som må betale mellom 15 og 20 prosent av lønnskostnadene i premie. Dette legges til grunn for tilskuddet til private barnehager, som i utgangspunktet kun er forpliktet til en minimumsordning private barnehager. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er svært fornøyd med direktoratets vedtak. Ifølge PBL kunne nye pensjonsberegninger på landsbasis redusert de årlige tilskuddene med om lag 700 millioner kroner. Kalkulerte pensjonsutgifter Sarpsborg kommune innførte i 2012 en modell med kalkulert beregning av pensjonsutgiftene i kommunale barnehager, og brukte det som grunnlag for tilskudd til de private barnehagene. Ifølge PBL førte det til at tilskuddene ble redusert med 17 millioner for 2012 og 2013. Kommunen fikk medhold av Fylkesmannen i Østfold, og støtte fra kommunenes organisasjon KS, som anbefalte modellen. Derfor tok PBL saken til Utdanningsdirektoratet, som har instruert kommunen til å bruke Deler ut 22 millioner i stipend faktiske pensjonsutgifter i sine tilskuddsberegninger. Omstridt Også modellen med å bruke faktiske pensjonsutgifter i kommunale barnehager som grunnlag for tilskudd til private, er omstridt. Årsaken er at offentlig med en premie på to prosent av lønnskostnadene. – Det er uakseptabelt at private barnehager får dekket utgiftene til en god pensjonsordning, men velger å putte pengene i egen lomme framfor å kjøpe en god pensjon til sine ansatte, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. Mange av de private barnehagene i PBL har bedre pensjonsordninger enn minimumsordningen. Litt under halvparten har ordninger som skal gi 66 prosent av sluttlønn, det samme som offentlige ordninger. Tekst: Per Flakstad ForValter MillioNer: i løpet av ett år innvilger erna Hansen, Bjørg Moksnes, inger knarud og Camilla orsten Breen tusenvis av stipender. Foto: Per Flakstad Hvert år får tusenvis av yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet støtte til etterog videreutdanning. Utdanningene varierer fra fagbrev til universitetsutdanning. Rundt 22 millioner kroner deles hvert år ut til om lag 4500 medlemmer. Mange ulike studier – Mange søker stipend for å ta fagbrev, sier Erna Hansen i Seksjon helse og sosial, Bjørg Moksnes fra Seksjon samferdsel og teknisk, Inger Knarud fra Seksjon kontor og administrasjon og Camilla Orsten Breen fra Seksjon kirke, kultur og oppvekst. I løpet av ett år deler forbundet ut penger til rundt 150 ulike studier, ifølge de fire sekretærene. – Mange tror at utdanningen må være relatert til jobben, men du kan studere hva du vil, sier Breen. Her skiller Fagforbundets stipendordning seg positivt ut. – De med lavest utdanning blir sjelden prioritert av arbeidsgiver. Stipendene våre støtter kompetanseheving for alle medlemmer, sier Knarud. Objektiv behandling Søknadene behandles nøytralt, uten krav om søknadsbrev. – De som er drevne i å skrive søknad, skal ikke få stipend lettere enn de som ikke er like flinke, sier Moksnes. Yrkesaktive medlemmer kan få dekket halvparten av egne dokumenterte utgifter, opptil 12.000 kroner i året. – Les retningslinjene på Fagforbundets hjemmesider før du søker. Er du i tvil, ta kontakt med din lokale fagforening, anbefaler de fire. Det kan spare dem for mange telefoner og eposter og forkorte behandlingstida, som er på tre uker. – Husk å legge ved originale kvitteringer! En faktura er ikke en kvittering, sier de fire sekretærene. Tekst: NiNa BerggreN MoNseN Fagbladet 4/2014 < 29  fbaargang2014 fbseksjonKIR