Trening kan utsette både fysisk og kognitivt forfall. Det gjelder også gamle mennesker. Elisabeth Wiken Telenius sier det aldri er for seint å begynne å trene. – Men vi behøver ikke å vente til vi er sengeliggende. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Aldri for seint med styrketrening D D ersom du er regelmessig fysisk aktiv, sover du bedre om natta, har mer energi, er lysere til sinns, og du kjenner større velvære. – Hvem sier nei takk til det? spør Elisabeth Wiken Telenius, fysioterapeuten som presenterte egen og andres forskning om effektene av trening på Kreativ omsorg 2014. Uten betenkningstid forlenger Telenius lista med positive effekter av trening for eldre: bedre balanse og styrke pluss økt bevegelighet og kondisjon. Følgene kan bli økt livskvalitet og selvstendighet og nedsatt risiko for sykdom og plager. – Antakelig øker også den kognitive funksjonen med trening, sier hun. Derfor beklager fysioterapeuten at ikke pasientene på landets mange sykehjem får sin daglige halvtime med trening slik Helsedirektoratet anbefaler at vi alle skal ha. All aktivitet er ikke trening Elisabeth Wiken Telenius har sett på livskvalitet og fysisk form hos 170 sykehjemsbeboere med mild og moderat demens. Det viste seg å være en sterk sammenheng mellom økt livskvalitet og god styrke og balanse. Telenius er medlem av forskergruppen Aldring, helse og velferd på Høgskolen i Oslo og Akershus, og har god oversikt over forskningen på feltet. – Det er aldri for seint å begynne å trene. Det smarteste er selvfølgelig å forebygge funksjonsfallet med regelmessig trening og fysisk aktivitet gjennom hele livet. Men det er aldri for seint å begynne. Selv de som er blitt sengeliggende, har et stort potensial, sier hun. Eldre mennesker med mild eller moderat grad av de- mens, forfaller fortere når de kommer på sykehjem enn kognitivt friske eldre. Mobilitet, balanseevne og styrke svekkes unødvendig fort. De mister også vekt og muskelmasse. Dermed faller de oftere enn nødvendig. – På mange sykehjem er eneste fysiske aktivitetstilbud en time i uka hvor deltakerne sitter og slår en ballong til hverandre. Det er artig og sosialt, men det er ikke trening. Beboerne blir ikke sterkere i beina av det, påpeker fysioterapeuten. – Du betyr en forskjell På Kreativ omsorg oppfordret Elisabeth Wiken Telenius dem som arbeider i eldreomsorgen, til å bli bevisst beboernes behov for fysisk aktivitet. – Din innsats kan få stor betydning for den enkelte beboers livskvalitet, sa hun henvendt til de 180 konferansedeltakerne. Mange eldre har ikke lenger styrke til å trene kondisjon på grunn av aldersforandringer, kroniske sykdommer og fysisk inaktivitet, men både muskelstyrke og balanse kan trenes med enkle tiltak. Selv har Telenius benyttet enkelt utstyr som step-kasser, vektbelter og myke matter i trening av sykehjemsbeboere. Fysioterapeuten sier det ligger en stor gevinst i sterkere lår. En pasient som kan reise seg fra stolen og gå noen meter på egen hånd, kan både hente ting, gå på badet og gå bort til andre uten å be om og vente på hjelp. Dette gjør noe med livskvaliteten. – Spreke pasienter er mer selvstendige, og ikke minst: De er mye lettere å stelle. 30 < Fagbladet 5/2014  fbaargang2014 fbseksjonHEL