32 < Fagbladet 2/2015 Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT BETRYGGENDE: Pasienten er fornøyd med at Sissel Holten har tid nok til føttene hennes, og at hun også kan spørre læreren Siv Aarnæs hvis hun trenger råd i løpet av behandlingstimen. Fotterapi på timeplanen Ungdommer fra hele landet kommer til Rosenvilde for å lære fotterapi og ortopediteknikk. I re sepsjonen utenfor fotklinikken på Rosenvilde videregående skole i Bærum sitter Sofi e Kristensen Nordvik og betjener telefonen på nordlandsmål. Inne på selve klinikken lyder omtrent samme dialekt fra Sissel Holten som behandler føttene til en av dagens 18–20 pasienter. De to elevene gir tilfeldigvis inntrykk av at nordlendingene er overrepresentert i fotpleierfaget. Fakta er i alle fall at Rosenvilde tilbyr landets eneste offentlige utdanning i fotterapi. Dermed kommer det elever fra hele landet. Sofi e og Sissel har kjent hverandre siden ungdomsskolen og syntes begge faget virket interessant da de fi kk litt informasjon om det på Vg1 i helse og oppvekst. De bestemte seg for å reise sammen, bo sammen og gå på skolen sammen. Til sommeren er de begge ferdig med Vg3 og kan reise hjem til Bodø igjen. God tid til behandling Alle elevene på Vg2 og Vg3 tar imot pasienter en dag i uka. Dagens første pasient hos Sissel Holten er Marit Helgetveit. Hun bor i nabokommunen Asker og har kommet hit for sporadiske behandlinger i mange år. – Det kan egentlig ikke bli bedre enn dette, mener hun. Ikke bare arbeider elevene samvittighetsfullt. De blir også fulgt tett av lærerne, som selvfølgelig har autorisasjon som fotterapeuter, mange års yrkeserfaring og attpåtil pedagogisk utdanning. Lærerne følger med, supplerer og korrigerer mens behandlingen pågår. – Hvis du bare har tid, legger Helgetveit til. Mens behandling hos en fotterapeut vanligvis tar 45 minutter, bruker elevene på Vg2 to timer per pasient. Vg3- elevene har halvannen time til disposisjon. Helgetveit har vært pasient ved fotklinikken i mange år fordi hun er plaget med hard hud under føttene. Hun har også fått behandling for en vorte under hælområdet som hun nå er blitt kvitt. Denne gangen har Helgetveit fått en fl is under foten uten å lykkes helt med å få den ut. Faglærer Siv Aarnæs assisterer Sissel Holten med å lage en avlastning til henne. Flisa regner pasienten som et forbigående problem, men den harde huden tror hun ikke hun blir kvitt. – Jeg bruker nok feil sko, og så trimmer jeg for mye, tror hun. På spørsmål om hun behandler den harde huden selv, forteller hun at hun av og til fi ler føttene. Fotpleiereleven løfter hodet og minner om at hun helst ikke skal fi le føttene mer enn en gang i uka. – Og så må du føre fi len bare en vei. Og med ganske fi nt sandpapir, understreker hun. Like sko på ulike føtter Siv Aarnæs hadde arbeidet 20 år som fotterapeut da hun måtte gi seg på grunn av nakkeproblemer. Hun var ikke glad for å måtte forlate et yrke hun var så glad i. Løsn ingen ble å videreutdanne seg til yrkesfaglærer i oppvekstfag. Hun understreker at det pasienten plages med, som for eksempel hard hud, er en følgetilstand, et signal om at noe er galt. – Det er ikke bare å skjære bort og fi le. Vi nøyer oss ikke med å reparere, vi prøver også å fi nne ut hva som er årsaken til problemet, sier hun. Skotøyet får skylda for mange av plagene; sko som trykker på foten kan forårsake både hard hud og torner. – Alle føtter er forskjellige, men når vi masseproduserer sko, passer de ikke så mange føtter. Da må føttene tilpasse seg skoene, og det får de skader av.  fbaargang2015 fbseksjonHEL