Fagbladet 3/2015 < 33 til r et t barn Rett familie Ingen barn flytter fra barnehjemmet og inn i en familie før familiekonsulenten er sikker på at barn og familie passer sammen. Familien følges tett hele tida. Derfor er risikoen liten for at et barn fra Heggeli skal oppleve nye brudd. Tekst: KARIN E. SVEN DSEN – Jeg følte med en gang at «Sara» skulle til akkurat den familien. Kristin Bjerke er på vei til familiebasen til 15-åringen som nå bor sammen med Berit Taaje og Trond Egil Aaserud og deres to eldre sønner. Hit har hun kjørt utallige ganger de siste årene – som regel til planlagte møter med jenta og hennes nye familie, men også en og annen gang når fosterforeldrene har trengt litt ekstra oppfølging. Bjerke er utdannet førskolelærer med videreutdanning i veiledning og spesialpedagogikk. Hun begynte som miljøterapeut på Heggeli barnehjem i 1988, og de siste 14 årene har hun arbeidet som familiekonsulent med oppfølging av de barna som har flyttet videre til en familiebase (forsterket fosterhjem). Grundige forberedelser Selv om magefølelsen etter hvert er blitt riktig så pålitelig, er det langt mer som skal til før familiekonsulenten kobler et barn med en mulig fosterfamilie. (Se faktaboks Tett på fosterforeldrene.) – Barna våre har allerede mange brudd bak seg, og det må ikke skje en gang til, sier familiekonsulenten. Grundige forberedelser før plassering mener hun må til for å lykkes. Før Sara flyttet til familien på Hadeland, hadde Kristin Bjerke og en kollega mange samtaler med fosterforeldrene, Saras biologiske mor og Sara selv. Den første kontakten mellom Heggeli og den blivende fosterfamilien fant sted i begynnelsen av juni for snart fem år siden. Først i desember samme år flyttet jenta inn. Da hadde hun også bak seg en seks ukers lang tilvenningsfase med flere overnattinger, først sammen med en miljøterapeut fra barnehjemmet som kjente jenta godt, siden alene. På Hadeland ventet de to blivende fosterforeldrene og guttene deres i spenning. – Jeg hadde lyst til at Sara skulle flytte til oss allerede første gang jeg møtte henne, minnes Berit, tidligere kokk på sykehjem og nå fostermor på heltid. Hun forteller at familien gledet seg, men at de også var veldig spent. Sara var hver dag tema for samtalen rundt middagsbordet. Tett oppfølging Berit Taaje og Trond Egil Aaserud kjenner flere som har vært fosterforeldre, men som har gitt opp. At de selv fremdeles syns det går greit, tror de kommer av den tette oppfølgingen. – Vi sa ikke bare ja til et barn, men fikk hele Heggeli- systemet på kjøpet, sier Trond Egil. – Men noe annet hadde jeg heller ikke tatt sjansen på, legger han til. – Vi kan ringe, og Kristin kommer dagen etter. Og sånn må det være. Når det oppstår utfordrende situasjoner, kan vi ikke vente tre uker på veiledning, supplerer Berit. – Er det nødvendig, rydder jeg unna alt annet for å TR YGGE FOSTER FORE LDRE : – Vi kan når som helst ringe og snakke med Kristin Bjerke eller noen andre som kjenner oss, sier Berit Taaje og Trond Egil Aaserud. < Foto: Erik M. Sundt fbaargang2015 fbseksjonHEL