Fagbladet 3/2015 < 33
til r et t barn Rett familie
Ingen barn flytter fra barnehjemmet og inn i en familie før familiekonsulenten
er sikker på at barn og familie passer sammen.
Familien følges tett hele tida. Derfor er risikoen liten for at et
barn fra Heggeli skal oppleve nye brudd.
Tekst: KARIN E. SVEN DSEN
– Jeg følte med en gang at «Sara» skulle til akkurat
den familien.
Kristin Bjerke er på vei til familiebasen til 15-åringen
som nå bor sammen med Berit Taaje og Trond
Egil Aaserud og deres to eldre sønner. Hit har hun
kjørt utallige ganger de siste årene – som regel til
planlagte møter med jenta og hennes nye familie, men
også en og annen gang når fosterforeldrene har trengt
litt ekstra oppfølging.
Bjerke er utdannet førskolelærer med videreutdanning
i veiledning og spesialpedagogikk. Hun begynte
som miljøterapeut på Heggeli barnehjem i 1988, og
de siste 14 årene har hun arbeidet som familiekonsulent
med oppfølging av de barna som har flyttet
videre til en familiebase (forsterket fosterhjem).
Grundige forberedelser
Selv om magefølelsen etter hvert er blitt riktig så pålitelig,
er det langt mer som skal til før familiekonsulenten
kobler et barn med en mulig fosterfamilie. (Se
faktaboks Tett på fosterforeldrene.)
– Barna våre har allerede mange brudd bak seg, og
det må ikke skje en gang til, sier familiekonsulenten.
Grundige forberedelser før plassering mener hun må
til for å lykkes.
Før Sara flyttet til familien på Hadeland, hadde
Kristin Bjerke og en kollega mange samtaler med
fosterforeldrene, Saras biologiske mor og Sara selv.
Den første kontakten mellom Heggeli og den blivende
fosterfamilien fant sted i begynnelsen av juni
for snart fem år siden. Først i desember samme år
flyttet jenta inn. Da hadde hun også bak seg en seks
ukers lang tilvenningsfase med flere overnattinger,
først sammen med en miljøterapeut fra barnehjemmet
som kjente jenta godt, siden alene.
På Hadeland ventet de to blivende fosterforeldrene
og guttene deres i spenning.
– Jeg hadde lyst til at Sara skulle flytte til oss allerede
første gang jeg møtte henne, minnes Berit, tidligere
kokk på sykehjem og nå fostermor på heltid.
Hun forteller at familien gledet seg, men at de også
var veldig spent. Sara var hver dag tema for samtalen
rundt middagsbordet.
Tett oppfølging
Berit Taaje og Trond Egil Aaserud kjenner flere som
har vært fosterforeldre, men som har gitt opp. At de
selv fremdeles syns det går greit, tror de kommer av
den tette oppfølgingen.
– Vi sa ikke bare ja til et barn, men fikk hele Heggeli-
systemet på kjøpet, sier Trond Egil.
– Men noe annet hadde jeg heller ikke tatt sjansen
på, legger han til.
– Vi kan ringe, og Kristin kommer dagen etter. Og
sånn må det være. Når det oppstår utfordrende
situasjoner, kan vi ikke vente tre uker på veiledning,
supplerer Berit.
– Er det nødvendig, rydder jeg unna alt annet for å
TR YGGE FOSTER FORE
LDRE : – Vi kan
når som helst ringe
og snakke med
Kristin Bjerke eller
noen andre som
kjenner oss, sier
Berit Taaje og
Trond Egil Aaserud.
<
Foto: Erik M. Sundt
fbaargang2015 fbseksjonHEL