40 < Fagbladet 3/2015 Vi mangler fagfolk med sexologisk kompetanse FOKUS Hvordan møter vi som fagfolk ungdommer som vil snakke om seksualitet? Hvordan kan vi best stille opp for dem som har vært utsatt for overgrep? Hvordan kan vi hjelpe dem med å lære seg å sette grenser? Det viser seg at personer som arbeider med barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep, karakteriserer seksuell atferd som negativ og problematisk oftere enn andre grupper fagfolk. (Heiman et al., 1998). Barnevernsarbeidere er en av yrkesgruppene som arbeider med overgrep. Derfor trenger barnevernet fagpersoner som kan forholde seg til dette temaet på en profesjonell og kunnskapsbasert måte. I Bufetats rutiner pålegges lederne ved institusjoner og ungdomssentre å sørge for at det med jevne mellomrom skjer samtaler om seksuelle aktiviteter, uttrykksformer, seksuell orientering, grenser og krenkelser. Det er bra, men det står ingenting om hvilken kompetanse de som skal snakke med ungdommene skal ha. Når det lyses ut ledige stillinger, etterspørres heller ikke sexologisk kompetanse, på tross av at den fi ns. Vi har blant annet en videreutdanning ved Universitetet i Agder som har eksistert i over ti år, og fl ere sosialarbeidere har tatt denne videreutdanningen. Malin Lindroth ved høgskolen i Malmø forsker på seksuell helse hos ungdom som er tvangsplassert på barnevernsinstitusjon. Hennes funn viser at disse ungdommene i gjennomsnitt har sin seksuelle debut når de er omkring tretten år. De er i betydelig høyere grad påvirket av rusmidler når de har sex, og de er oftere utsatt for seksuelle handlinger mot sin vilje. De har mer erfaring med å kjøpe og selge sex, og de har oftere enn andre ungdommer vært gravid eller gjort noen gravid. Siden tvangsplassert ungdom sjelden deltar i undersøkelser om seksuell helse, har Lindroth besøkt ca. tjue barnevernsinstitusjoner og bedt undommene om å delta i forskningsprosjektet. Hennes forskning tyder på at ungdom som er under barnevernets omsorg, har dårligere seksuell helse enn andre ungdommer. I en amerikansk studie fant forskerne at barn som var seksuelt misbrukt langt oftere viste en seksualisert atferd enn barn som ikke hadde vært misbrukt (Friedrich, Grambsch, Damon et al., 1992). Derfor er det viktig å skille mellom det som er vanlig, sunn seksuell lek og utforskning, og seksuell atferd barn kan vise etter å ha vært utsatt for krenkelser. De som jobber i institusjonene må forutsettes å kjenne til hva som er normal seksuell utvikling fra barn til voksen. Seksuelle overgrep mot barn arter seg annerledes enn voldtekt av en voksen person. Overgrep mot barn er ofte en blanding av emosjonelt og seksuelt misbruk som strekker seg over lang tid. Det skjer ofte også gradvis, fra beføling til forsøk på samleie og til slutt samleie. De alvorligste overgrepene mot barn skjer innenfor familien og i deres nærmeste nettverk. Det er derfor sjelden at barnet kommer til undersøkelse umiddelbart etter overgrepet. Derfor er det særlig senskadene som er beskrevet i litteraturen. Barn kan vise samme symptomer som voksne umiddelbart etter overgrep, det vil si fortrengning, angst, sinne, skam og sorg. Vi ser også trivselsproblemer som tristhet, søvnproblemer, engstelse og dårlig appetitt. Disse symptomene er tydeligst når barnet selv vurderer det som overgrep. Anne Marie Pile Barnevernspedagog og sexologisk rådgiver fra Universitetet i Agder. En sexologisk rådgiver vil kunne hjelpe dem med å lære å sette grenser.  fbaargang2015 fbseksjonHEL