Fagbladet 3/2015 < 41 Mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, er mer seksuelt aktive i ungdommen enn sine jevnaldrende. De debuterer ofte tidlig, har mange partnere og skifter ofte partner (Graugaard, Møhl, Hertoft, 2006). Derfor bør vi spørre ungdom som har et «utagerende » seksualliv om de noen gang har opplevd grenseoverskridelser. Om de ikke vil si noe om det, bør vi i det minste snakke med dem om grenser. En sexologisk rådgiver vil også kunne hjelpe dem med å lære å sette grenser. Det fins enkle øvelser for dette som ungdom også kan oppleve som spennende og som derfor er mer pedagogisk tilgjengelig. I litteraturen beskrives ofte offergjøring på tre nivåer. Det første er selve traumet, det andre er hvordan det blir håndtert, og det tredje er hvordan offeret integrerer traumet i selvoppfattelsen. Om de definerer seg som offer eller overlever, vil få stor betydning for videre livskvalitet (Graugaard, Møhl, Hertoft, 2006). Det er store motsetninger mellom jussen og psykologien her. I juridisk sammenheng skal den som har vært utsatt for overgrep, bevise at han eller hun er offer, både for å få gjerningspersonen dømt og for å få erstatning, mens fokuset i det terapeutiske rom bør være på å bli en overlever. Å være offer eller overlever er et tema vi bør snakke mer åpent om utenfor terapirommet, og vi bør reflektere mer over hva som er overgrep og hvem som har definisjonsmakta. Vi lever i en kultur hvor overgrep ofte beskrives som verre enn å dø. Det å definere seksuelle overgrep på denne måten kan føre til at mange tror at det de selv har opplevd ikke er overgrep, fordi de ikke ønsker de var døde, eller de ikke opplever seg selv som ødelagt for livet. Mange fagfolk er så utrygge på overgreptemaet at de ikke klarer å snakke om det. Dette medfører at det blir tabubelagt, og offeret kan oppleve at det de har vært utsatt for, er så grusomt at det ikke engang kan snakkes om. Vi kan da komme til å kjeppjage ungdommer inn i offerrollen, til ei framtid som Nav-avhengig og med en selvopplevelse som «taper». Dette er dårlig butikk både for individ og samfunn. Dette er en forkortet utgave av en artikkel som tidligere er publisert i Fontene. colourbox.com  fbaargang2015 fbseksjonHEL