Fagbladet 3/2015 < 57 HELSEPOLITIKK Penga eller livet Debatt om reformer i helsevesenet startet på 1980-tallet. Tidligere var staten eier og driver av sykehus, sykehjem og rehabiliteringssentra. Den utarbeidet planer for drift og budsjetter. Modellen fungerte godt for pasienter og ansatte. Helsevesenet ble bygget ut i takt med utviklingen av sykdomspanorama, behandlingsmuligheter, endringer i populasjon som bl.a. eldrebølgen. Penger ble bevilget etter behov og langtidsplanlegging. Liv og helse sto i fokus. Ikke pengene. At helse er «utgift», var fjernt fra den overordnede økonomiske ideologien vi har i dag. Den er en importert frimarkedsideologi fra Thatcher, kalt New Public Management (NPM), der samfunnsviktige institusjoner skal gå i pluss på samme måte som en bilfabrikk. Sparetiltak, kalt reformer, førte til nedleggelse av psykiatriske sykehus, fødestuer, lokalsykehus, sammenslåing av legevakttjenester m.m. Samhandlingsreformen i folkehelseloven (2012) og byråkratiske helseforetak har allerede spilt fallitt for adekvat helsehjelp for alle. Dialog og samarbeid er eufemismer når det er krig mellom sykehus og sykehjem. Det er meningsløst at en kommune skal «bøtelegges» med 4500 kroner i døgnet når de ikke kan ta imot en pasient som fortsatt trenger spesialistbehandling. Kommunene tappes for midler til egen helsetjeneste. Alvorlig syke kastes mellom sykehjem og sykehus i skytteltrafikk til de dør. Som aktiv helsepolitiker og overlege i Helsedirektoratet på 1970-tallett, sto jeg på for en fullverdig helsetjeneste over hele landet. Liv og helse var for direktoratet like viktig i Båtsfjord som i Bærum. Holdningen var basis i den «Nordiske velferdsmodellen». Lokalsykehus og sykehjem ble bygget for raske og kortreiste tjenester. Nye legestillinger kom i distriktene, og lokale legevakter fungerte bra. Uansett tallknuseres statistikker, viser fakta at mye var bedre før. Samfunnsøkonomer sier i sin visdom at vi får raskere behandling jo fjernere vi bor fra sykehuset. Akutthjelp ved St. Olavs Hospital i Trondheim skal erstatte et godt tilbud ved lokalsykehus som i Kristiansund eller Orkanger selv om du bor ti mil unna. Et St. Olav med mangel på senger og fagfolk. Det er også lengre transporttid når ikke ambulanse eller legehelikopter kan oppdrives. Tjenestene er sentralisert og nedbemannet for å spare penger. Hadde noen fortalt oss i Helsedirektoratet at det er gevinst i å stenge barneavdelingen i Kristiansund i helgene for å spare 9 millioner kroner årlig, og heller sende alvorlig syke barn til Trondheim, ville vi ha ristet på hodet. Spesielt når en direktør i helseforetaket får 2,6 millioner i etterlønn. Krev en annen helsepolitikk! Helsevesenet er for alvorlig til at økonomer skal bestemme. Harald Reppesgaard, Norges Kommunistiske Parti UTTALELSE Bevar dagens arbeidsmiljølov For noen uker siden protesterte arbeidstakere over hele landet mot regjeringens arbeidslivspolitikk og til forsvar for dagens arbeidsmiljølov. En samlet arbeidstakerside går imot regjeringens angrep på arbeidslivets grunnlov. En regjering som aktivt Jeg har jobbet i helsesektoren i 40 år, og ser nå at den borgerlige regjeringen raserer våre velferdsgoder. For bare noen år siden gikk vi 12- timersvakter ved sykehuset hvor jeg jobbet. Så kom Arbeidstilsynet og satte en stopper for dette – det var ikke forsvarlig med så lange vakter, for etter åtte timer var vi ikke kompetent til å utføre arbeidet. Med ny regjering kan vi gå tilbake på gamle ordninger. Hvordan kan Arbeidstilsynet snu i en så viktig sak? Hvis dette fortsetter, er vi snart tilbake til 70-åra med mye deltidsarbeid og jobb annenhver helg. Det er mye som tyder på at vi kvinner skal jobbe mest mulig i tillegg til å ta vare på barn og hjem. Nå må vi kvinner stå sammen og ikke la de rasere våre goder. Vi ser også at søndagsåpent står for døren. Vi har alle bruk for en fridag som kan være mer familievennlig. Hvor mange er det ikke som er enslige mødre som er avhengig av barnehageplass. Da må faktisk også barnehagene være åpne. Jeg tror at alle kan få handlet når butikkene er åpne til kl. 23. Jeg bor i et land hvor søndagsåpent er vanlig, og her blir fritida brukt til handling. Vi ser ungdom gå rundt på disse storsentrene fordi det ikke er noen fritidstilbud. Jeg måtte sende dette innlegget – vi følger med på norske nyheter, og ser at sakte men sikkert prøver nå regjeringa å gjøre om arbeidsmiljøloven og våre velferdsgoder. Liv Inger Gundersen FORFALL: Regjeringen raserer velferdsgodene våre. Søndagsåpne butikker betyr mindre fritid og at også barnehager må holdes åpne, mener Liv Inger Gundersen. Foto: colourbox ARBEIDSLIV Rasering av velferdsgoder PENGENE RÅR: Helsevesenet er for alvorlig til å overlates til økonomene, mener overlege Harald Reppesgaard. < colourbox Debatt fbaargang2015 fbseksjonHEL