Fagbladet 3/2015 < 57
HELSEPOLITIKK
Penga eller livet
Debatt om reformer i helsevesenet
startet på 1980-tallet.
Tidligere var staten eier og
driver av sykehus, sykehjem og
rehabiliteringssentra. Den
utarbeidet planer for drift og
budsjetter. Modellen fungerte
godt for pasienter og ansatte.
Helsevesenet ble bygget ut i takt
med utviklingen av sykdomspanorama,
behandlingsmuligheter,
endringer i populasjon som bl.a.
eldrebølgen. Penger ble bevilget
etter behov og langtidsplanlegging.
Liv og helse sto i fokus.
Ikke pengene.
At helse er «utgift», var fjernt
fra den overordnede økonomiske
ideologien vi har i dag.
Den er en importert frimarkedsideologi
fra Thatcher, kalt New
Public Management (NPM), der
samfunnsviktige institusjoner
skal gå i pluss på samme måte
som en bilfabrikk. Sparetiltak,
kalt reformer, førte til nedleggelse
av psykiatriske sykehus,
fødestuer, lokalsykehus,
sammenslåing av legevakttjenester
m.m.
Samhandlingsreformen
i folkehelseloven (2012) og
byråkratiske helseforetak har
allerede spilt fallitt for adekvat
helsehjelp for alle. Dialog og
samarbeid er eufemismer når
det er krig mellom sykehus og
sykehjem. Det er meningsløst at
en kommune skal «bøtelegges»
med 4500 kroner i døgnet når
de ikke kan ta imot en pasient
som fortsatt trenger spesialistbehandling.
Kommunene tappes
for midler til egen helsetjeneste.
Alvorlig syke kastes mellom
sykehjem og sykehus i skytteltrafikk
til de dør.
Som aktiv helsepolitiker og
overlege i Helsedirektoratet på
1970-tallett, sto jeg på for en
fullverdig helsetjeneste over
hele landet. Liv og helse var for
direktoratet like viktig i Båtsfjord
som i Bærum. Holdningen
var basis i den «Nordiske
velferdsmodellen». Lokalsykehus
og sykehjem ble bygget for
raske og kortreiste tjenester.
Nye legestillinger kom i
distriktene, og lokale legevakter
fungerte bra. Uansett tallknuseres
statistikker, viser fakta at
mye var bedre før.
Samfunnsøkonomer sier i sin
visdom at vi får raskere behandling
jo fjernere vi bor fra
sykehuset. Akutthjelp ved St.
Olavs Hospital i Trondheim skal
erstatte et godt tilbud ved
lokalsykehus som i Kristiansund
eller Orkanger selv om du
bor ti mil unna. Et St. Olav med
mangel på senger og fagfolk.
Det er også lengre transporttid
når ikke ambulanse eller legehelikopter
kan oppdrives.
Tjenestene er sentralisert og
nedbemannet for å spare
penger. Hadde noen fortalt oss
i Helsedirektoratet at det er
gevinst i å stenge barneavdelingen
i Kristiansund i helgene for
å spare 9 millioner kroner årlig,
og heller sende alvorlig syke
barn til Trondheim, ville vi ha
ristet på hodet. Spesielt når en
direktør i helseforetaket får 2,6
millioner i etterlønn.
Krev en annen helsepolitikk!
Helsevesenet er for alvorlig til at
økonomer skal bestemme.
Harald Reppesgaard,
Norges Kommunistiske Parti
UTTALELSE
Bevar dagens
arbeidsmiljølov
For noen uker siden protesterte
arbeidstakere over hele landet
mot regjeringens arbeidslivspolitikk
og til forsvar for dagens
arbeidsmiljølov.
En samlet arbeidstakerside
går imot regjeringens angrep på
arbeidslivets grunnlov.
En regjering som aktivt
Jeg har jobbet i helsesektoren
i 40 år, og ser nå at den
borgerlige regjeringen raserer
våre velferdsgoder. For bare
noen år siden gikk vi 12-
timersvakter ved sykehuset
hvor jeg jobbet. Så kom
Arbeidstilsynet og satte en
stopper for dette – det var
ikke forsvarlig med så lange
vakter, for etter åtte timer var
vi ikke kompetent til å utføre
arbeidet.
Med ny regjering kan vi gå
tilbake på gamle ordninger.
Hvordan kan Arbeidstilsynet
snu i en så viktig sak? Hvis
dette fortsetter, er vi snart
tilbake til 70-åra med mye
deltidsarbeid og jobb annenhver
helg.
Det er mye som tyder på at
vi kvinner skal jobbe mest
mulig i tillegg til å ta vare på
barn og hjem. Nå må vi
kvinner stå sammen og ikke
la de rasere våre goder.
Vi ser også at søndagsåpent
står for døren. Vi har alle
bruk for en fridag som kan
være mer familievennlig.
Hvor mange er det ikke som
er enslige mødre som er
avhengig av barnehageplass.
Da må faktisk også barnehagene
være åpne. Jeg tror
at alle kan få handlet når
butikkene er åpne til kl. 23.
Jeg bor i et land hvor søndagsåpent
er vanlig, og her
blir fritida brukt til handling.
Vi ser ungdom gå rundt på
disse storsentrene fordi det
ikke er noen fritidstilbud.
Jeg måtte sende dette
innlegget – vi følger med på
norske nyheter, og ser at
sakte men sikkert prøver nå
regjeringa å gjøre om arbeidsmiljøloven
og våre velferdsgoder.
Liv Inger Gundersen
FORFALL: Regjeringen raserer
velferdsgodene våre. Søndagsåpne
butikker betyr mindre
fritid og at også barnehager må
holdes åpne, mener Liv Inger
Gundersen.
Foto: colourbox
ARBEIDSLIV
Rasering av
velferdsgoder
PENGENE RÅR: Helsevesenet er
for alvorlig til å overlates til
økonomene, mener overlege
Harald Reppesgaard. <
colourbox
Debatt
fbaargang2015 fbseksjonHEL