12 < Fagbladet 3/2015
– Lærere på andre skoler så meg og betraktet ADHD-en
min som en ressurs, forteller han.
Som 12-åring ble han oppdaget av fotballaget Varhaug.
Siden spilte han på Fyllingen og andre lokallag.
– Det ga selvtillitt, sier han.
Nå er han blitt 45 år, han er utdannet kokk, har hatt
mange jobber, men også vært utsatt for to alvorlige arbeidsulykker.
Den verste var da han i 2005 falt seks meter
fra et stillas. Før han landet, traff han en truck. Resultatet
var en alvorlig skadet kropp med sterke smerter og flere
lammelser.
Den gangen var det en psykomotorisk fysioterapeut
som reddet Jan Åge. Han kom seg på beina igjen, og etter
fem års behandling var han ekspert på egen kropp. Han
hadde trent seg opp, og han hadde lært en del metoder
for å holde kroppen frisk.
Men med smertene og funksjonstapet fulgte også en
periode med depresjon, angst og pillemisbruk.
– Det er helt utrolig hvordan andre medmennesker har
hjulpet meg, sier han takknemlig og tenker på mannen
som var som en far for ham da han var barn, lærere og
fysioterapeuten. Men også på de fire barna sine som åpnet
øynene hans. For det var forholdet til dem som tvang ham
til å få slutt på pilleavhengigheten.
– Og så kan jeg takke idretten – og meg selv.
Aktiv for livet
Jan Åge kom seg ikke bare ut av pillemisbruket. Han har
lært å bruke aktivitetsnivået til å skaffe seg kondis som
en hest og overskudd til å støtte andre. Han var derfor et
naturlig valg som prosjektleder da flere organisasjoner i
Bergen gikk sammen om prosjektet Aktiv for livet. Nå
er han aktivitetsleder på Amalie Skrams hus i halv stilling.
I tillegg jobber han som frivillig på nærmest full tid. I
løpet av uka sparker han fotball med Psykiatrialliansen,
løfter vekter med Røde kors, går på tur med brukerne av
Amalie Skrams hus og utfordrer dem som vil, til mer aktivitet.
Huset som for 14 år siden ble etablert av Terje Lerøy,
en mann med bipolar lidelse, er brukerstyrt.
Inger Simonsen, nestleder i Stiftelsen Amalie Skrams
hus, sier målet med det brukerstyrte huset er at alle kan
være seg selv.
– Her lager vi mat selv, og vi har felles måltider. Folk
blir oppfordret til å bidra, men det er frivillig, og alle jobber
i eget tempo.
FAST TID OG STED:
– Mange bruker
Amalie Skrams hus
som sin arbeidsplass.
De kommer hver dag
og arbeider med
blant annet glass,
forteller keramiker Eli
Veim. Her sammen
med Nina Sævrøy
(t.v.) og Bente Randi
Skorve (i midten).
«Du, Helge, du tok tak, og sa at jeg ikke skulle
dopes. Det var redningen for meg.» Jan Åge Olsen (t.h.)
Tema: Psykiatri
Foto: Eivind Senneset
fbaargang2015 fbseksjonKIR