14 < Fagbladet 3/2015
hektiske dager, sier Jan-Tore Rui. Han er det ferskeste
medlemmet i teamet og kom inn som nyutdannet sosionom
i desember i fjor. Da kunne han ingenting om aktivt
oppsøkende behandling. Men han kunne mye om å være
psykisk syk.
– Å kunne bruke min erfaring som pasient til noe konstruktivt,
er det beste med denne stillingen, sier Rui, som
er teamets erfaringskonsulent.
– Hva hjalp deg?
– Å bli hørt, sier Rui.
Han var aldri i kontakt med en erfaringskonsulent da
han selv var syk, men han tror det er nyttig.
– Alle er forskjellige, jeg vet ikke hvordan et menneske
med schizofreni har det, men jeg kan kjenne på angsten
og depresjonen, sier Rui.
På rommet ved siden av skifter kollegaen til treningstøy.
En pasient med sosial angst har kjøpt seg treningstøy for
første gang og venter spent på gangen.
– Det er enormt stort at han skal trene, sier Rui med et
smil.
Behandlingen tilpasses pasienten
Aktivt oppsøkende behandling hjelper en gruppe som
helsetjenestene ikke har nådd i tilstrekkelig grad før, mener
professor i psykiatri, Torleif Ruud.
– Vi bør ta konsekvensen av dette i måten vi behandler
alvorlig psykisk syke og rusmisbrukere på. Behandlingen
må tilpasses målgruppa, og ikke motsatt, sier han.
Oppsøkende behandling møter folk på hjemmebane.
Pleierne kan bruke lang tid på å etablere kontakt. Derfor
lykkes de med å etablere relasjoner og et behandlingstilbud
som har vært vanskelig ved mer tradisjonelle helsetjenester,
ifølge Ruud.
Ruud er avdelingssjef ved Akershus universitetssykehus
og professor i psykiatri ved klinikk for helsetjenesteforskning
og psykiatri ved Universitetet i Oslo.
Han tror mer og mer av behandlingen av psykiatriske
og rusavhengige pasienter vil bli gjort med oppsøkende
tjenester.
– I Norge har vi en oppdelt fi nansiering og organisering
av tjenestene som gjør det vanskelig
å gi helhetlige tilbud, sier Ruud.
Samarbeidet med kommune og
sykehus kan også være utfordrende,
ifølge Ruud.
– Behandlingsteamene skal gi
alle den typen hjelp pasienten
trenger, men i Norge må teamene
fi nne fram til hvordan de kan samarbeide
med blant annet kommunale tjenester, som skal
dekke mer grunnleggende behov, og samtidig få til helhetlige
tjenester.
Vellykket behandling
Aktivt oppsøkende behandling har ført til bedring hos
pasientene på fl ere områder i løpet av en toårsperiode,
ifølge Torleif Ruud som har ledet evalueringen av tiltaket.
Det er nedgang i andelen brukere med alvorlige depres-
Aktivt oppsøkende
behandling (ACT)
Aktivt oppsøkende behandling er beregnet på
personer med alvorlig psykisk lidelse alene
eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk.
Behandling fl yttes ut av kontor og institusjon
til brukerens hjem og nærmiljø.
Behandlingen er teambasert og omfatter et
bredt spekter av tjenester. Teamene er et faglig
og økonomisk samarbeid mellom kommuner
og spesialisthelsetjeneste ved Distriktspsykiatrisk
senter. Teamene har høy kompetanse og
består av psykiater, psykolog, sykepleier,
vernepleier, sosionom og merkantilt ansatt.
18 team er etablert eller under etablering
over hele landet.
600 personer får slik behandling. Det er
anslått at det er 4000 personer som er i
målgruppa.
En evaluering basert på de 12 første
teamene i to år, viser svært gode resultater.
Blant annet er tvangsinnlegging halvert.
«Vi får større kontroll over
arbeidsdagen, slipper
stoppeklokka, og det er
åpning for å være spontan.»
Marthe Myrvågnes,
teamets sosionom
FRAMSKRITT: En bruker av
oppsøkende behandling er på
vei inn til trening for aller
første gang. Han får følge av
fl ere i behandlingsteamet.
fbaargang2015 fbseksjonKIR