14 < Fagbladet 3/2015 hektiske dager, sier Jan-Tore Rui. Han er det ferskeste medlemmet i teamet og kom inn som nyutdannet sosionom i desember i fjor. Da kunne han ingenting om aktivt oppsøkende behandling. Men han kunne mye om å være psykisk syk. – Å kunne bruke min erfaring som pasient til noe konstruktivt, er det beste med denne stillingen, sier Rui, som er teamets erfaringskonsulent. – Hva hjalp deg? – Å bli hørt, sier Rui. Han var aldri i kontakt med en erfaringskonsulent da han selv var syk, men han tror det er nyttig. – Alle er forskjellige, jeg vet ikke hvordan et menneske med schizofreni har det, men jeg kan kjenne på angsten og depresjonen, sier Rui. På rommet ved siden av skifter kollegaen til treningstøy. En pasient med sosial angst har kjøpt seg treningstøy for første gang og venter spent på gangen. – Det er enormt stort at han skal trene, sier Rui med et smil. Behandlingen tilpasses pasienten Aktivt oppsøkende behandling hjelper en gruppe som helsetjenestene ikke har nådd i tilstrekkelig grad før, mener professor i psykiatri, Torleif Ruud. – Vi bør ta konsekvensen av dette i måten vi behandler alvorlig psykisk syke og rusmisbrukere på. Behandlingen må tilpasses målgruppa, og ikke motsatt, sier han. Oppsøkende behandling møter folk på hjemmebane. Pleierne kan bruke lang tid på å etablere kontakt. Derfor lykkes de med å etablere relasjoner og et behandlingstilbud som har vært vanskelig ved mer tradisjonelle helsetjenester, ifølge Ruud. Ruud er avdelingssjef ved Akershus universitetssykehus og professor i psykiatri ved klinikk for helsetjenesteforskning og psykiatri ved Universitetet i Oslo. Han tror mer og mer av behandlingen av psykiatriske og rusavhengige pasienter vil bli gjort med oppsøkende tjenester. – I Norge har vi en oppdelt fi nansiering og organisering av tjenestene som gjør det vanskelig å gi helhetlige tilbud, sier Ruud. Samarbeidet med kommune og sykehus kan også være utfordrende, ifølge Ruud. – Behandlingsteamene skal gi alle den typen hjelp pasienten trenger, men i Norge må teamene fi nne fram til hvordan de kan samarbeide med blant annet kommunale tjenester, som skal dekke mer grunnleggende behov, og samtidig få til helhetlige tjenester. Vellykket behandling Aktivt oppsøkende behandling har ført til bedring hos pasientene på fl ere områder i løpet av en toårsperiode, ifølge Torleif Ruud som har ledet evalueringen av tiltaket. Det er nedgang i andelen brukere med alvorlige depres- Aktivt oppsøkende behandling (ACT) Aktivt oppsøkende behandling er beregnet på personer med alvorlig psykisk lidelse alene eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk. Behandling fl yttes ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. Behandlingen er teambasert og omfatter et bredt spekter av tjenester. Teamene er et faglig og økonomisk samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste ved Distriktspsykiatrisk senter. Teamene har høy kompetanse og består av psykiater, psykolog, sykepleier, vernepleier, sosionom og merkantilt ansatt. 18 team er etablert eller under etablering over hele landet. 600 personer får slik behandling. Det er anslått at det er 4000 personer som er i målgruppa. En evaluering basert på de 12 første teamene i to år, viser svært gode resultater. Blant annet er tvangsinnlegging halvert. «Vi får større kontroll over arbeidsdagen, slipper stoppeklokka, og det er åpning for å være spontan.» Marthe Myrvågnes, teamets sosionom FRAMSKRITT: En bruker av oppsøkende behandling er på vei inn til trening for aller første gang. Han får følge av fl ere i behandlingsteamet. fbaargang2015 fbseksjonKIR