Fagbladet 3/2015 < 37 Det vi observerte i forsøksbarnehagen, var at digitale bilder og bildeskaping i liten grad var en stasjonær aktivitet i hverdagen slik vi kjente den fra ordinære formingsaktiviteter, men at det som skjedde var flytende og oppsto spontant. Vi så (men også planla) aktivitet hvor barn og voksne over lengre tid skapte og gjenskapte inntrykk og hendelser. Det digitale bildearbeidet fremsto som en strøm av samtaler med andre foran datatavla i en vedvarende dialog. Barna brukte egne fotografier, men tok også i bruk tegne- og fargestifter, plastelina og klosser når de ville utforske fenomener og meddele seg. Gjennom bruken av digitale bilder – og spesielt når voksne og barn jobbet sammen på den digitale tavla – så vi at barnas budskap, det de kunne fortelle med bilder og ord, ble mer eksplisitt enn det vi ofte finner i lek med formingsog konstruksjonsmaterialer. Knytter vi dette til målet om at små barn skal bli sett og hørt og øve innflytelse, erfarte vi at nye redskaper og uttrykksmuligheter som foto, datautstyr og digitale tavler kunne gi barnehagebarn «muligheter til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet» (barnehageloven § 2). Og vi kan spørre: Hvilken betydning har organisering av rom og tid for læring og danning i barnehagen og for barnas utbytte av aktivitetene? I prosjektet var ett av målene at barn og voksne sammen skulle utforske det «nye rommet» som de digitale mediene utgjorde. Når bildene barna tok med seg fra opplevelse i og utenfor barnehagen ble gjort tilgjengelig for andre barn i gruppa – via den digitale tavla – fylte bildene en funksjon i forhold til det organisatoriske, det romslige og det relasjonelle. Hva betyr dette for hvordan barnehagebarn oppfatter aktiviteten og utfordres til å tenke langt og bredt ikke bare til det umiddelbart tilgjengelige innad i barnehagen? Hvilke risikoer løper vi når dette skjer, og hvilken kompetanse er nødvendig når barn skal bevege seg i en slik åpen verden ut over tid og sted? Dette er spørsmål som må stilles og forskes på hvis barnehagen vil ta den digitale virkeligheten på alvor. Artikkelen er tidligere publisert i tidsskriftet Barnehagefolk. colourbox.com  fbaargang2015 fbseksjonKIR