Ber om
TAPER900
KRONERI
MÅNEDEN
kraftigere lut
mot uførereformen
D
D
en nye uførereformen har skapt 127.000 tapere.
De får mindre penger å leve for. Til gjengjeld
forenkles reglene for å jobbe ved siden av trygda.
Stortingsflertallets forutsetning for å si ja
til reformen i 2011 – at omleggingen ikke skulle medføre
tapere – er brutt.
– Fagforbundet forventer at regjeringen rydder opp, og
sørger for å demme opp for disse konsekvensene av reformen,
sier leder av Fagforbundet, Mette Nord. Hun
beskriver inntektstapet som påføres 127.000 uførepensjonister
som å sparke dem som allerede ligger nede.
eTTERLYSER SOLIDARITET
18.000 medlemmer i Fagforbundet er uføre. Kjetil Nygaard
er en av dem. Han er blant dem som får svi for reformen,
med et inntektstap på nær en tusenlapp i måneden.
Han ble ufør i 2008, etter et langt yrkesliv i Oslo sporveier
som konduktør, trikkefører, instruktør og rekrutteringskonsulent.
Fagbladet møter ham i leiligheten der
han tilbringer mye tid etter at sykdom sendte ham ut av
arbeidslivet.
Nygaard utfordrer de yrkesaktive medlemmene i LO:
– Uføre kan ikke streike, men hvor er de yrkesaktive
medlemmene? Ville noen LO-forbund godtatt en slik
inntektsnedgang for andre medlemmer, spør Nygaard.
tAPER 12.000 I åRET
Nygaard forteller at han personlig overlever økonomisk.
– Takket være en god tjenestepensjon, arv fra foreldre
og en kone som er i full jobb, så går det rundt. Like fullt
må det være lov å reagere på urettferdigheten, mener han.
Han er oppgitt over tankegangen bak reformen, som
han påpeker ble videreført gjennom både Bondevik- og
Stoltenberg-regjeringene før vedtaket i Stortinget i desember
2011 som ble iverksatt av sittende regjering, og spør:
– Tror virkelig politikerne at vi hadde vært uføre dersom
Kjetil Nygaard er ufør. Han taper
900 kroner måneden på den nye
uførereformen, og spør: – Hadde
yrkesaktive eller deres forbund
godtatt en slik nedgang i inntekt?
tEKST: ola tØmmerÅs FOTO: fierner JUffiK
vi hadde kropp til å jobbe? Eller at vi blir friskere om vi
mister inntekt?
– rEFORM FOR SNYLTERNE?
– Og hvem er reformen egentlig til for? Det fins nok dem
som snylter, som kanskje kunne vært i jobb selv om de
mottar uføretrygd. Men de eneste som tjener på denne
reformen er jo nettopp de som er i stand til å jobbe mye
ved siden av uføretrygd, poengterer Nygaard.
Han har også følelsen av at så vel politikere som folk
flest ikke helt skjønner alvoret med inntektsnedgang.
– Jeg tenker med gru på uføre som sitter med
gjeld og forsørgeransvar. Å miste flere hundre
kroner i måneden er ikke en bagatell for dem.
nETTOEN KRYMPET
For Nygaard framsto realitetene i reformen
med første trygdeutbetaling 20. januar. Da
kom fasit etter lang tids tåkeprat om ubetydelige
inntektsendringer.
– Nye skatteregler gir meg 500 kroner mindre
utbetalt i tjenestepensjon og 400 mindre i trygd
fra Nav, forteller Nygaard. Han klarer å ta et styreverv
i borettslaget ved siden av trygda, som gir 23.000
kroner i året. Også denne rammes av de nye skattereglene
og gir ham 1300 kroner mindre.
– eN VIKTIG SAK
Fagforbundets leder Mette Nord tar imot utfordringen:
– Konsekvensene av uførereformen er en helt klart viktig
sak for oss framover, lover hun.
– Tidligere har Fremskrittspartiet nektet å bli med på
pensjonsforlik, fordi de mente det var for dårlig. Nå sitter
de i regjering selv og vi ser en inntekstnedgang som er
dramatisk for mange. Da forventer vi at de tar tak i utfordringene
i kjølvannet av reformen, sier Nord.
60 , FAGBLADET 5⁄2015
fbaargang2015 fbseksjonKIR