FOKUS Bjarne Jensen Professor ved Høgskolen i Hedmark 36 < Fagbladet 5/2015 De viktigste reformene så langt er: • Skattelettelser til de aller rikeste er allerede vedtatt av Stortinget, og mer er lovet. • Endringer i arbeidsmiljøloven støttes av Venstre og Kristelig Folkeparti. • Kommunereform, som skal gi større enheter, utredes ute i kommunene. • Nærpolitireform, hvor dagens nærpoliti skal fjernes og antall politidistrikter reduseres fra 27 til 12, synes å være på plass. • Forslag om storstilte fusjoner i universitets- og høgskolesektoren. Sistnevnte forslag kom i stortingsmeldinga om høyere utdanning før påske. Det foregår også en kraftig omlegging av vår sykehusstruktur. Antall helseforetak med sykehus er redusert fra 47, da staten overtok sykehusene i 2002, til 19 i dag. Flere mindre sykehus er allerede nedlagt eller fratatt funksjoner som gjør dem til sykehus. I kommende nasjonal sykehusplan har helseministeren varslet at mange av de mindre lokalsykehusene har for lavt befolkningsunderlag til å opprettholde kirurgiske akuttfunksjoner. Reaksjonene på helseminister Høies vedtak om Regjeringen Solberg har tatt mål av seg til å forandre Norge, og med sin reformiver er de kommet godt i gang. Offentlig stordrift og kommers – en god løsning for Norge? «Den faglige ekspertisen som og mange plagede medstod bak Nav-utredningen arbeidere og klienter? nedleggelsen av sykehusene i Rjukan og Kristiansund er kanskje bare en forsmak på hva vi kan vente? Det er også foreslått strukturelle endringer som ikke har vakt så stor oppmerksomhet. Et eksempel er forslaget om å ta fra kommunene oppgavene knyttet til skatteinnfordring. De kommunale skatteoppkreverne oppnår topp resultater. Likevel foreslår regjeringen at de nedlegges og flyttes til 24 statlige kontorer. Forslaget har vært på høring. Av de 420 som har uttalt seg, er 371 negative, 41 er positive og 8 er usikre. Regjeringen Solbergs produktivitetskommisjon kom med sin første rapport i februar. Den er særlig opptatt av en mer effektiv offentlig sektor. Påstandene er at der har toer nå sine hender.» vi store effektivitetsutfordringer. Reformoppskriften er større enheter, mer konkurranseutsetting, mer marked og styring etter samme prinsipper som private bedrifter. At dette vil gi oss bedre offentlige tjenester, er først og fremst et ideologisk standpunkt og ikke basert på fakta og forskning. Et interessant forhold produktivitetskommisjonen trekker fram, er at reformer bør være bedre forberedt og utredet. Det er det ikke vanskelig å være enig. Den reformivrige regjeringen og dens støttespillere burde også spørre seg om deres reformforslag er godt nok utredet. Nav-reformen er dessverre blitt et eksempel på en mislykket reform. Målet var at flere av dem som var avhengig av trygd eller sosialhjelp skulle over i arbeid. Alle skandalene og evalueringene viser at milliardbeløpene som er brukt på denne reformen ikke har gitt bedre trygdeforvaltning, bedre arbeidsmarkedsetat eller bedre sosialkontorer. Vil de viktigste resultatene bli bortkastede penger Den faglige ekspertisen som stod bak Nav-utred ningen toer nå sine hender og sier at de ikke har ansvar, fordi de foreslo en litt annen modell enn den som Stor tinget landet på. Det blir for lettvint. Vi fikk Navreformen fordi den virkelighetsoppfatningen utrederne skapte rett og slett var feil. Er problemet at vi  fbaargang2015 fbseksjonKON