Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no
Innflytelse på utviklingav internkontrollsystemer
SPØRSMÅL: Vi blir revidert av
eksterne konsulenter på våre
interne kontrollsystemer, og de
finner stadig mangler. Jeg syns
at vi tillitsvalgte er lite involvert
i dette. Men hva er egentlig
vitsen? Hva har vi å vinne på å
involvere oss mer i internkontrollen?
L.F.
SVAR: Det er mange kontrollforskrifter:
internkontroll (IK),
HMS, mat, IK helsetjenester
med flere. Siden jeg stort sett
har mest kunnskap og erfaring
med HMS-spørsmål, skal jeg
være forsiktig med å mene så
mye om de andre. Så dette blir
overordnet.
Verneombud og arbeidsmiljøutvalg
(AMU) har i hovedsak
med alt som har med de ansattes
arbeidsmiljø å gjøre, også
innføring og vedlikehold av
internkontrollsystemer,
jf. § 6-2 i arbeidsmiljøloven.
De tillitsvalgte skal ha ho
vedoppmerksomhet på sine
medlemmers behov, men som
ordentlig fagforening er de også
opptatt av solidaritet, politikk
og samfunnsengasjement m.m.
Det gjør at IK-systemer for å
sikre brukernes rettigheter og
kvaliteten på tjenestene også
blir et anliggende for de ansattes
representanter.
Et godt IK-system sikrer
arbeidstakermedvirkning i
inn—føring, omfang og aktiviteter.
Det gir alle mulighet for
innflytelse og til å se ledelsen i
kortene. Poenget med IK er at
det er forutsigbare og systematiske
aktiviteter og klare
melderutiner for feil og mangler
(avvik). Revisjon av systemet
sikrer at organisasjonen kan
lære av feilene og ha kontinuerlig
forbedring.
Minussida handler om disiplinering
av arbeidsstokken; bestemte
måter å utføre jobben på,
lite slingringsmonn, mye skrift-
Må vi bruke forsikringpå bestemte steder
SPØRSMÅL: Stemmer det at hvis for
eksempel huset vårt brenner, må vi
handle innbo i visse kjeder og butikker?
Eller får vi penger som vi kan bruke
hvor vi vil? L. S.
SVAR: Ved skade dekkes enten reparasjon
eller kjøp av likt eller tilsvarende
produkt. Forsikringsselskapet kan
bestemme hvilken reparatør eller
leverandør som skal benyttes, men det
er ganske uvanlig.
Etter for eksempel en brann vil vi som
regel ha to muligheter: Enten handle
produkter i kjeder og butikker
der forsikringsselskapet har
avtaler om gode rabatter. Eller
å få et kontantbeløp tilsvarende
den pris selskapet ville måtte
betale for produktene.
Erstatningssummen som tilbys er
altså ikke lik nypris på produktene
du må betale i en hvilken som helst
butikk, men den prisen forsikringsselskapet
ville måtte betale når
rabatten er trukket fra.
Magne Gundersen,
forbrukerøkonom i Sparebank 1
lighet og byråkrati. Og ikke
minst en forflytning av makt til
ledelsen når den har definert
systemets hensikt og mål. Fra
et fagforeningssynspunkt må vi
arbeide for at det er fokus på
lærende organisasjoner framfor
kontroll. Dette henger sammen
med varslingsrutiner og ytringsfrihet.
Er vi livredd for konsekvensene
ved en avviksmelding,
holder vi inne med det vi vet.
Får folk følelsen av at mannen
blir tatt og ikke ballen, vil også
avvikssystemet fort sprekke.
Internkontroll er i utgangspunktet
ledelsens ansvar. Mens
kvalitetssystemer vil være et
toppstyrt opplegg, hvor
kunden stiller krav og
arbeidsgiver utvikler
standarden for kvalitet,
vil mange av
IK-forskriftene kreve
bred medvirkning
fra
dem som
skal utføre aktivitetene i praksis.
Tenkningen ligger likevel
nært opptil standardiserte kvalitetssystemer.
I hovedavtalene
fins klare forpliktelser på at
arbeidstakerne og deres tillitsvalgte
skal trekkes med i prosessen
med å innføre og utvikle
denne typen styringssystemer.
Det skal nedsettes arbeidsgrupper
med utvalgte representanter
fra arbeidstakerne, og kanskje
til og med ha grupper med
brukermedvirkning.
Hvis arbeidsdagen blir forandret
som følge av nye rutiner,
eller hvis arbeidstakere påføres
nye oppgaver eller ansvar, er
dette hjemlet som arbeidsmiljøsituasjon
i § 4-2 i arbeidsmiljøloven.
Arne Bernhardsen,
redaktør i Gyldendal Arbeidsliv
Fagbladet 5/2015 < 25
fbaargang2015 fbseksjonSAM