colourbox.com colourbox.com
ring». En slik rapportering vil synliggjøre
hvor store inntekter og kostnader internasjonale
konsern har i hvert enkelt land, og
vil gi innbyggere innsyn og skattemyndighetene
en enklere jobb.
Sist, men ikke minst, fremmet regjeringen
i 2014 forslag om å begrense innsynet
i registeret som viser hvem som eier selskapene.
Stortinget avviste dette, og ved tok
5. juni, etter et representantforslag fra
Marianne Marthinsen (Ap), at det skal
ut redes et eierregister som viser de reelle
eierne, inklusive hvem som skal ha innsyn
i registrene.
Norge er i en særstilling økonomisk på
grunn av oljefondet. Flere finansinvestorer
har allerede skjønt at norske velferdstjenester
er attraktive. For eksempel eier den
svenske Wallenberg-familien det store
helsekonsernet Aleris, som har avtale med
flere norske sykehus, og barnehagegruppen
Espira, som omfatter 75 norske barnehager
hvor 7500 barn tilbringer hverdagene sine.
Med denne regjeringen må vi vente ytterligere
press fra både norske og internasjonale
kommersielle aktører for å erobre de nye
markedene. Og støttespillerne i Norge er
klare. I forbindelse med kommunereformen
har NHO sagt at de mener 100 kommuner
er nok i Norge. Petter Furulund i NHO
Service sa til Klassekampen i april 2014 at:
«Små kommuner gjør det vanskelig å tjene
penger på å drive velferdstjenester. Større
kommuner gir bedre muligheter for private
velferdsbedrifter.» Han slapp virkelig katta
ut av sekken.
En slik utvikling vil endre det norske samfunnet.
Privatisering av offentlige tjenester
MILLIARDÆRER: Private aktører har tjent seg
svært rike på å utføre velferdstjenester betalt
av det offentlige.
er ifølge økonom Thomas Piketty en av
årsakene til at forskjellene mellom fattig
og rik øker. For Norges del hjelper det lite
å smykke seg med en stor offentlig sektor
når den i økende grad forvandler offentlig
rikdom til privat fortjeneste.
Så lenge myndighetene ikke sikrer et
regelverk med full åpenhet om og kontrollmulighet
angående hva offentlige penger
blir brukt til, må et minstekrav være at det
offentlige utfører alle velferdsoppgavene.
Hvilken hensikt har det å diskutere om
private bør bidra mer før vi får fullt innsyn
i eierforhold og kontroll med hva offentlige
penger blir brukt til?
Fagbladet 7/2015 < 37
fbaargang2015 fbseksjonKIR