FOKUS Hans Knut Otterstad Lege og helsetjenesteforsker. 40 < Fagbladet 8/2015 Eldreomsorgen i Fredericia har i flere år vært en inspirasjonskilde for fagfolk og politikere i Danmark, og også for norske helsearbeidere. Danske kommuner synes i større grad enn mange norske å sette den enkelte pasientens rehabiliteringsmuligheter i sentrum for behandlingen. De legger vekt på å identifisere og trene opp funksjoner som har blitt svekket. Dermed blir brukerne mindre avhengig av de kommunale hjemmetjenestene. Fredricia-prosjektet Lengst mulig i eget liv startet i 2008, og omfatter til nå 404 pasienter. Prosjektet er evaluert med vitenskapelige metoder av eksterne forskningsmiljøer, og resultatene var meget positive: 45 prosent av de eldre klarte seg uten fortsatte hjemmetjenester, og ble «utskrevet» med egenomsorg, 40 prosent klarte seg med mindre hjelp enn de ellers ville fått, mens 15 prosent ikke fikk noen treningseffekt. Dette har medført en kulturforandring i synet på rehabilitering blant et stort antall ledere og ansatte. Kommunen har vunnet flere prestisjefulle priser; den gjeveste er en EU-pris i 2012. Her konkurrerte Fredricia med 233 prosjekter fra 24 land i kategorien Towards Målet for eldreomosrgen i Fredericia er ikke å gi mest mulig hjelp til brukerne, men å gjøre brukerne best mulig i stand til å klare seg selv. Fredericia-prosjektet i Danmark: Hverdagsrehabiliteringi hjemmetjenestene med eldre «Eldre borgere vil gjerne opprettholde borgeres et aktivt og selvstendig liv hvor de ressurser i hjemme-selv bestemmer.» Age-Friendly Environments (Arbeid for mer aldersvennlige leveforhold/omgivelser). Dette er et tverrfaglig prosjekt med sykepleier, fysio- og ergoterapeut og hjelpepleiere. Og det er hjelpepleierne/ hjemmetrenerne som er i flertall i rehabiliteringsopplegget. Ved prisoverrekkelsen ble lederen spurt om hva de ville at andre skulle lære av dette prosjektet. Svaret var: «Dette prosjektet, sammen med et systematisk arbeid 1. Den praktiske opptreningen i prosjektet foretas av et tverrfaglig team på rundt 15 personer som er spesialtrent for oppgaven: Tre–fire terapeuter, en sykepleier, en fysioterapeut, to ergoterapeuter og tolv «hjemmetrenere». Disse er enten «social- og sunnhetsassistenter » med to års fagutdanning eller «social- og sunnhetshjælpere» med ett års utdanning. Sentralt i prosjektet står internopplæringen. tjenesten, er godt for alle og for framtidas velferd. Eldre borgere vil gjerne opprettholde et aktivt og selvstendig liv hvor de selv bestemmer. Det øker borgernes livskvalitet, det gir stolte og dyktige medarbeidere, og det er sunt for kommunens økonomi når flere eldre kan klare seg selv». Fredericia-prosjektet består av flere delprosjekter med ulik metodikk. Det som vant EU-prisen, kalles Hverdagsrehabilitering og er et opptreningsprogram med følgende elementer: 2. Det foretas først en faglig vurdering av pasientens motivasjon og de psykiske og fysiske rehabiliteringspotensialene. Bare brukere som er aktivt interessert i egentrening og samarbeid med teamet, blir invitert til å være med. Fra 1. februar i år har det imidlertid kommet et lovpålegg om at kommunenes tilbud om pleie skal ha en hverdagsrehabiliterende profil. Hver enkelt pasient får tilpassede og spesifikke aktivitetsmål, utarbeidet av pasient og team i samarbeid. Praktiske gjøremål som kjøkkenarbeid og mat  fbaargang2015 fbseksjonHEL