FINANSKRISA I HELLAS ie I seks år har greske arbeidstakere slitt tungt. Kommunalt ansatte har fått mer enn halvert lønna, fagbevegelsen har mistet den kollektive forhandlingsretten, og minstelønn er ikke lenger en rettighet. FOTO: SCANPIX P P å gata i Aten sitter Maria på 74 år. Hun ble kastet ut fra leiligheten sin for et år siden. Hun bodde i Galatsi, et middelklassestrøk i Aten, og mistet leiligheten fordi hun ikke greide å betale husleia. Maria har ingen slektninger i live. Nå bor hun i bakga tene i sentrum av Aten. – Heldigvis mottar jeg fortsatt litt sosialhjelp hver måned, så jeg har råd til hjertemedisin og noe mat, sier hun. Marias historie er slett ikke enestående. Blant alminnelige mennesker i Hellas, også fra middelklassen, har den økonomiske krisa gitt katastrofale resultater. Og fagbevegelsen, som skulle forsvare arbeidstakerne, er vingeklippet. Nedbetaling av gjeld Leder i fagforeningen for kommunal sektor (POEOTA), Theomistocles Balassapoulos, forteller om bakgrunnen for den politiske situasjonen. – Våre medlemmer har vært ofre for politikken til EU, Pengefondet og Verdensbanken, også kalt Troikaen. Fra 2010 til januar i år ga de daværende regjeringene etter på en rekke krav som Troikaen stilte i forbindelse med nedbetaling av gjeld, sier Balassapoulos. Han forteller at regjeringene fra 2010 til 2014 brukte alle mulige midler på å kvitte seg med ansatte i kommunal sektor: Noen ble ufrivillig satt på ikke-betalt ferie, noen ble overført til andre deler av den kommunale virksomheten, andre ble satt på vent som reservearbeidskraft. 1000 måtte gå i 2012, 2500 skolevakter har mistet jobben, det samme har 3500 kommunale politifolk. Arbeidsløsheten er på rundt 30 prosent, blant unge er den 60 prosent. Rammer folk flest – Noe av det mest alvorlige er tapet av den kollektive forhandlingsretten. Pensjonene har blitt kraftig redusert. URIMELIGE: – EU behandler oss som tredjerangs borgere, sier leder for forbundet i kommunal sektor. Tekst og foto: BENTE BOLSTAD og ACHILLES PEKLARIS Tusener har blitt pensjonert, og de har ikke blitt erstattet. Arbeidstida har økt, og budsjettkuttene har ført til svekket sikkerhet. Antallet arbeidsulykker har økt kraftig, sier Balassapoulos. Han forteller at også brukerne av kommunale tjenester får lide. – Våre medlemmer har ansvar for en stor del av velferdsordningene. Barnehagesektoren og hjemmehjelpsordningene har sterkt reduserte tilbud. Barnehager, parkvesen og renhold er privatisert i stor skala. Dette fører til at noen forretningsfolk tjener seg rike, mens innbyggerne blir fattigere. De kommunale avgiftene har økt dramatisk, Hellas har også dårlig grep om inndriving av skatter, særlig fra de rike, sier en oppgitt Balassapoulos. Et desperat håp Ved valget i januar lovte den venstreradikale koalisjonen Syriza å bedre levekårene for de fattigste, gjenoppbygge velferdsstaten, få lønningene og pensjonene tilbake på et anstendig nivå. Og ikke minst, å kjøre tøffe forhandlinger med EU om gjeldsslette. Den vanlige greker begynte å håpe at det var mulig å slippe unna de beinharde kravene fra Troikaen. For første gang i Europas historie vant et parti til venstre for sosialdemokratiet regjeringsmakt gjennom valg. Syriza fikk 37 prosent av stemmene. Siden januar har forhandlingene mellom Troikaen og Syriza-regjeringen vært nyhetenes store drama. Og til tross for interne stridigheter og løftebrudd i sak etter sak, fikk Syriza så sent som i juli folkets støtte i en folkeavstemning om forhandlingene med Troikaen. Balassapoulos fra den kommunale fagforeningen er krass når det gjelder EU, Pengefondet og Verdensbanken. – EU behandler oss som tredjerangs borgere. Europa er ikke lenger det enkelte drømte om, folkenes Europa. I dag har vi et Europa som ivaretar de økonomiske interessene til noen få mennesker. Ikke folkets gjeld – Jeg er mest opptatt av gjeldssanering, sier Maria Polichroni (63). Hun er pensjonist, og har vært fagforeningsmedlem i mange år. – Den greske gjelda til Troikaen er ikke folks gjeld. Tvert imot, det er gjeld som har vært tatt opp av tidligere regjeringer, for å utnytte folk, sier hun. < Fagbladet 8/2015 < 55 fbaargang2015 fbseksjonKIR