SAMENE SKULLE BLI NORSKEFra midten av 1800-tallet fram til 1950 førte Norge en minoritetspolitikk overfor samer og kvener som hadde assimilering som mål. Minoritetene skulle tilpasses majoritetsbefolkningen både skriftlig og kulturelt. Fornorskingsprosessen førte også til at samhandling mellom samer og nordmenn alltid foregikk på norske premisser og med de rammer som den norske kulturen fastla. Jordloven av 1902 slo fast at eiendom i Finnmark bare kunne kjøpes av personer med norske etternavn. De måtte også kunne snakke, lese og skrive norsk. Jordloven ble avskaffet i 1965. Samer som har opplevd diskriminering og negative holdninger, kan være preget av det i sitt møte med helsevesenet. SAMENE SKULLE BLI NORSKEFra midten av 1800-tallet fram til 1950 førte Norge en minoritetspolitikk overfor samer og kvener som hadde assimilering som mål. Minoritetene skulle tilpasses majoritetsbefolkningen både skriftlig og kulturelt. Fornorskingsprosessen førte også til at samhandling mellom samer og nordmenn alltid foregikk på norske premisser og med de rammer som den norske kulturen fastla. Jordloven av 1902 slo fast at eiendom i Finnmark bare kunne kjøpes av personer med norske etternavn. De måtte også kunne snakke, lese og skrive norsk. Jordloven ble avskaffet i 1965. Samer som har opplevd diskriminering og negative holdninger, kan være preget av det i sitt møte med helsevesenet. inn i postboksen hver gang en kunde kom inn. Postbokskunden ventet å finne post. – I stedet tok vi tak i hånda deres, og du skulle sett hvordan de skvatt til. Også de andre rundt bålet har et langt liv og mange historier å se tilbake på. Liv Berit presenterer hver og en med både navn og historie. Finn Lindseth nikker enig når Liv Berit forteller at han er Tanas Blomster-Finn. Han drev både gartneri og begravelsesbyrå i yngre dager. – Og Alfred har bygd Samvirkelaget. Det er nok derfor det står så støtt, sier hun når hun presenterer snekker Gaski. Mister andrespråket Liv Berit Johnsen og Maret Elle Varsi, sykepleierstudent på Tana omsorgssenter, er enige om at språket må være på plass for at brukere og beboere skal få gode tjenester. På omsorgssenteret i Tana betyr det at de ansatte bør beherske både norsk og samisk. – Hvis jeg hadde tatt meg jobb i Tyskland, ville jeg ha lært meg tysk, sier Liv Berit. Hun er klar på at det er tjenesteyterne som må beherske brukerens språk, i hvert fall enkle ord og uttrykk, og ikke omvendt. Assisterende leder for hjemmetjenestene er for tida også kommunens demenskoordinator. – Om lag halvparten av innbyggerne her har samisk som førstespråk, og mange eldre får problemer med andrespråket. Hvis ikke personalet har kompetanse på samisk språk og kultur, kan det lede til manglende forståelse, udekkede behov og isolasjon for personene, sier hun. UT PÅ ELVA: Tre av Tanaelvas store laksefiskere er klar for tur. Fra venstre Håkon Henriksen, Josef Sombi og Odd Lahm. 38 < Fagbladet 9/2015  fbaargang2015 fbseksjonHEL