TIDSTYV: Pedagog Ann Helen Engmark-Fekjær
mener andre oppgaver tar så mye tid at Tras
bare bør brukes på barn som trenger det.
– Vi vet at språk er avgjørende for å henge
med i undervisningen, og vi vet at tidlig innsats
virker. Som barnehageeier har vi et ansvar over-
for våre barn, og det er det hensynet som er
viktigst, skriver Hauglie i en e-post til Fagbladet.
– Klarer ikke erfarne barnehageansatte selv
å fange opp barn som sliter med språket uten
å kartlegge alle?
– Vi har fått tilbakemelding fra våre skoler
om at mange av barna som ikke kan tilstrekkelig
norsk, har gått opp til flere år i barnehagen
uten at den har meldt fra om språklig
bekymring til skolen. Dette tyder på at vi må
bli enda flinkere med språkarbeid i barnehagen
for å fange opp dem som trenger ekstra hjelp
og støtte. Derfor vil vi at alle barn skal språkkartlegges.
Hun deler ikke de ansattes bekymring om
mer papirarbeid.
– Jeg ser ikke at det er et problem å legge
føringer på arbeidet med språk i barnehagen
når vi vet hvor viktig det er å fange opp barns
språkvansker tidlig.
Vil heller ha fagfolk
Forsker Jon Kaurels erfaring er at barnehagelærere
ser flere barn med ulike vansker enn de
faktisk klarer å hjelpe. Han mener politikere
heller bør ansette nok fagfolk i barnehagene
og ellers sørge for gode rammer for et godt
språkmiljø, enn å bruke penger på Tras.
Kaurel karakteriserer den tvangsmessige
kartleggingen som et utslag av et pervertert
styringssystem som har gått av hengslene.
Han presiserer at kritikken er rettet mot det
politiske nivået som – over hodene på kompetente
fagfolk – vedtar å innføre systemer og
arbeidsmetoder som strider mot lov- og planverket
i norsk barnehage, og som ifølge ham
oser av mistillit til de fagfolkene som faktisk
utfører jobben i praksis.
SOM BARNEHAGEEIER HAR VI ET
ANSVAR OVERFOR VÅRE BARN, OG
DET ER DET HENSYNET SOM ER
VIKTIGST FOR OSS. Anniken Hauglie (H)
Barnehagelærere
opplever ikke tillit
• En av tre barnehagelærere har fått
pålegg fra barnehageeier eller
ledelsen som strider mot deres
profesjonelle vurdering av hva som
er best for barna.
• 66 prosent forteller at de er pålagt å
bruke konkrete pedagogiske verktøy
eller metoder.
• Flertallet av de spurte, både i
offentlige og private barnehager, er
helt eller delvis uenig i at politikerne
i kommunen der de jobber viser tillit
til barnehagelærernes vurderinger.
Undersøkelsen er gjort blant 1003
barnehagelærere i perioden mai–juni.
Kilde: Utdanningsforbundet
Rødgrønn byregjering vil
gi barnehagene frihet
Den nye byregjeringen i Oslo vil la
barnehagene selv velge hvilke kartleggingsverktøy
de ønsker å bruke når
de ser behov for kartlegging. Det ble
Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De
Grønne enige om i erklæringen et par
dager før Fagbladet gikk i trykken.
Saken har imidlertid ført til politisk
slalåm de siste årene. Da den rødgrønne
regjeringen ønsket å innføre nasjonal
kartlegging av treåringene i barnehagen,
mens SV hadde kunnskapsministeren,
uttrykte høyrepolitikere på
Stortinget skepsis.
SV protesterte senere da borgerlige
Oslo-politikere innførte systemet lokalt.
Ifølge SV-politiker Ivar Johansen er det
utmerket med tiltak som styrker barns
norskspråklige kompetanse før skolestart,
men kartlegging av alle treåringer
er ikke måten å gjøre dette på.
– De barnehageansatte har allerede
god oversikt over hvilke barn som
trenger særskilt støtte og oppfølging,
og en slik kartlegging er derfor dårlig
bruk av barnehagens pedagogiske
ressurser, sa bystyrerepresentanten før
samarbeidserklæringen var klar.
14 < Fagbladet 9/2015
fbaargang2015 fbseksjonKON