TIDSTYV: Pedagog Ann Helen Engmark-Fekjær mener andre oppgaver tar så mye tid at Tras bare bør brukes på barn som trenger det. – Vi vet at språk er avgjørende for å henge med i undervisningen, og vi vet at tidlig innsats virker. Som barnehageeier har vi et ansvar over- for våre barn, og det er det hensynet som er viktigst, skriver Hauglie i en e-post til Fagbladet. – Klarer ikke erfarne barnehageansatte selv å fange opp barn som sliter med språket uten å kartlegge alle? – Vi har fått tilbakemelding fra våre skoler om at mange av barna som ikke kan tilstrekkelig norsk, har gått opp til flere år i barnehagen uten at den har meldt fra om språklig bekymring til skolen. Dette tyder på at vi må bli enda flinkere med språkarbeid i barnehagen for å fange opp dem som trenger ekstra hjelp og støtte. Derfor vil vi at alle barn skal språkkartlegges. Hun deler ikke de ansattes bekymring om mer papirarbeid. – Jeg ser ikke at det er et problem å legge føringer på arbeidet med språk i barnehagen når vi vet hvor viktig det er å fange opp barns språkvansker tidlig. Vil heller ha fagfolk Forsker Jon Kaurels erfaring er at barnehagelærere ser flere barn med ulike vansker enn de faktisk klarer å hjelpe. Han mener politikere heller bør ansette nok fagfolk i barnehagene og ellers sørge for gode rammer for et godt språkmiljø, enn å bruke penger på Tras. Kaurel karakteriserer den tvangsmessige kartleggingen som et utslag av et pervertert styringssystem som har gått av hengslene. Han presiserer at kritikken er rettet mot det politiske nivået som – over hodene på kompetente fagfolk – vedtar å innføre systemer og arbeidsmetoder som strider mot lov- og planverket i norsk barnehage, og som ifølge ham oser av mistillit til de fagfolkene som faktisk utfører jobben i praksis. SOM BARNEHAGEEIER HAR VI ET ANSVAR OVERFOR VÅRE BARN, OG DET ER DET HENSYNET SOM ER VIKTIGST FOR OSS. Anniken Hauglie (H) Barnehagelærere opplever ikke tillit • En av tre barnehagelærere har fått pålegg fra barnehageeier eller ledelsen som strider mot deres profesjonelle vurdering av hva som er best for barna. • 66 prosent forteller at de er pålagt å bruke konkrete pedagogiske verktøy eller metoder. • Flertallet av de spurte, både i offentlige og private barnehager, er helt eller delvis uenig i at politikerne i kommunen der de jobber viser tillit til barnehagelærernes vurderinger. Undersøkelsen er gjort blant 1003 barnehagelærere i perioden mai–juni. Kilde: Utdanningsforbundet Rødgrønn byregjering vil gi barnehagene frihet Den nye byregjeringen i Oslo vil la barnehagene selv velge hvilke kartleggingsverktøy de ønsker å bruke når de ser behov for kartlegging. Det ble Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne enige om i erklæringen et par dager før Fagbladet gikk i trykken. Saken har imidlertid ført til politisk slalåm de siste årene. Da den rødgrønne regjeringen ønsket å innføre nasjonal kartlegging av treåringene i barnehagen, mens SV hadde kunnskapsministeren, uttrykte høyrepolitikere på Stortinget skepsis. SV protesterte senere da borgerlige Oslo-politikere innførte systemet lokalt. Ifølge SV-politiker Ivar Johansen er det utmerket med tiltak som styrker barns norskspråklige kompetanse før skolestart, men kartlegging av alle treåringer er ikke måten å gjøre dette på. – De barnehageansatte har allerede god oversikt over hvilke barn som trenger særskilt støtte og oppfølging, og en slik kartlegging er derfor dårlig bruk av barnehagens pedagogiske ressurser, sa bystyrerepresentanten før samarbeidserklæringen var klar. 14 < Fagbladet 9/2015 fbaargang2015 fbseksjonKON