Et komplett sykehus for firbeinte pasienter. Slik kan en dyreklinikk beskrives i dag. Dyrepleier Vibecke Øra Skjelfoss har vært i yrket siden 1987 og har opplevd en rivende utvikling. Tekst og foto: TORE KUBBERØD I DYRENES TJENESTE TANNSTELL: Dyrepleier Lise B. Johansen (til venstre) assisterer veterinær og tanntekniker Helle Isaksen under en tannbehandling. > T T re operasjonssaler, apparater for CT, MR, røntgen og ultralyd, et eget laboratorium med bioingeniører, blodbank, veterinærer med ulike fordypningsområder og en komplett rehabiliteringsavdeling for de firbeinte pasientene. Det er hva som møter pasientene på Jeløy Dyreklinikk. Kjæledyrene blir flere, vi går oftere til dyrlegen, og utviklingen i yrket følger deretter. Blant de 30 ansatte er det 12 veterinærer og omtrent like mange dyrepleiere. En av disse er Vibecke Øra Skjelfoss, som har jobbet med dyr i hele sitt yrkesaktive liv. Hun startet allerede som åttendeklassing, og kan se til- bake på 28 år i dyrenes tjeneste. De siste 17 årene har hun hatt Jeløy som arbeidssted. – For både veterinærene og oss dyrepleiere er dette et yrke i stadig utvikling. Det er hele tida behov for etterutdanning. Antall pasienter øker også i takt med at det blir stadig mer populært med kjæledyr, sier dyrepleieren. Sikkerhet først Det avanserte utstyret på dyreklinikker er ikke risikofritt å bruke, og derfor gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn på alle landets klinikker for få år siden. – Men sikkerheten går først, og her har vi alt vi trenger av utstyr for å beskytte oss. Vi har alltid hatt rutiner for frakk, hansker og thyroidea-beskytter ved røntgen. Under operasjoner brukes det gassanestesi, og et avsug sørger for at vi ikke blir utsatt for anestesigassen dersom det skulle oppstå lekkasjer. Ved kreftbehandling med cellegift er veterinæren som behandler pasienten beskyttet med frakk, munnbind, hansker og lue fordi det er stoffer i medisinen som vi skal være forsiktige med. Vibecke Øra Skjelfoss forteller at det heller ikke er så mange skader forårsaket av nærkontakt med dyr. – Skadene er veldig få sammenliknet med antall dyr vi behandler. Katter mest vriene Ifølge dyrepleieren er det vanskeligere å håndtere katter enn hunder. – Jeg pleier å ta på meg en ytterjakke slik at jeg slipper kloring oppover armene hvis det er en katt jeg er usikker på. Vi bruker også hansker ved behov, sier Øra Skjelfoss. Det er likevel en hund som påførte dyrepleieren en alvorlig skade på jobb. – En hund beit meg plutselig i armen uten forvarsel. Det spesielle var at hunden tilsynelatende var frisk. Resultatet var at armen min hovnet kraftig opp og jeg måtte få antibiotika. Det var såpass alvorlig at jeg holdt på å bli lagt inn på sykehuset for intravenøs antibiotika, forteller Vibecke Øra Skjelfoss. Hendelsen gjorde henne litt skeptisk. – Jeg var sykmeldt før jeg gikk ut i ferie, så jeg var borte fra jobben i noen uker. Da jeg kom tilbake, brukte jeg en uke på å overvinne skepsisen til fremmede hunder. Dyrenes sykepleiere Øra Skjelfoss sammenlikner det å være dyrepleier med sykepleier. – Da jeg utdannet meg, var det et års skole og like lang praksis. Jeg vet det er i gang et treårig studium for dyrepleiere. Rett og slett fordi det kreves stadig mer kunnskap for å gjøre en best mulig jobb. 32 < Fagbladet 9/2015  fbaargang2015 fbseksjonSAM