Foto: colourbox Foto: colourbox
verdiar. Regelverk som omfattar tryggleik
rundt vassforsyning er i stor grad retta mot
førebyggande tiltak og avviksbehandling. Å
minimalisere vassforsyningssystemets
sårbarheit er spesielt viktig ved prosjektering,
vedlikehald og ombygging, samt ved
driftsovervaking. Vassbransjen må både
vere gode på å redusere risiko gjennom
tiltak for å sikre at det ikkje går gale, samt
på beredskap – å kunne handtere situasjonen
om det likevel går gale.
Kommunen har eit overordna ansvar for
vassforsyning innanfor kommunegrensene
slik det framgår av plan- og bygningslova
samt kommunehelsetenestelova. Den som
har ansvar for ei teneste har og ansvar for
naudsynte beredskapsførebuingar. Drikkevassforskrifta
krev at eit vassverk har ein
beredskapsplan som gjer det i stand til å
handtere uønska hendingar. Vassverkseigar
skal gjennomføre nødvendige beredskapsførebuingar
og utarbeide beredskapsplanar
for å sikre levering av tilstrekkelige mengder
drikkevatn og under kriser og katastrofar.
For å trygge norsk vassforsyning, treng ein
auka kunnskap om kvalitet på vassforsyninga
og på sjukdomsførekomstar grunna
forureina vatn. Det er semje i fagmiljøa om
at vedlikehaldsetterslepet på leidningsnettet
må møtast med tilstrekkelege ressursar, og
at ein treng forsking, teknologiutvikling og
gode datasystem for å møte nye og ukjende
truslar. Og sidan ein av dei største truslane
mot tryggleiken for norsk vassforsyning er
det ein ikkje veit at ein ikkje veit, må ein
kanskje først og fremst finne ut av dette.
Fagbladet 9/2015 < 37
fbaargang2015 fbseksjonSAM