Tekst: PER FLAKSTAD Foto: THOR NIELSEN
Ola By Rise
Alder: 55 år.
Sivilstatus: Gift, tre barn.
Bakgrunn: Målvakt for
Rosenborg og landslaget.
Trenerkarriere i Rosenborg,
Ranheim og landslaget.
Journalist og redaksjonssjef.
Forfatter og prisbelønnet
barnebokanmelder. Mottatt
Kniksenprisen som årets målvakt
og Kniksens hederspris.
Aktuell: Ny kommunaldirektør
for kultur og næring
i Trondheim.
Før Ola By Rise hadde rukket å begynne
som kommunaldirektør i Trondheim,
hadde han fått over 150 eposter. Da er det
bra med erfaring i å håndtere medietrykk.
Stayeren
Han er en inkluderende fyr, Ola By Rise.
Når både han og journalisten har vært supportere
av den engelske fotballklubben Stoke
siden tidlig 70-tall, er det fort gjort å rote
seg inn i anekdoter og historier langt ut på
gressmatta.
Flere ganger snur han seg mot fotografen:
– Han vi snakker om nå…
Og så forklarer han kort. Her skal ingen
holdes utenfor.
Nå er trådene samlet – fra et liv som toppspiller
og trener, fra medieerfaring både i og
utenfor redaksjonene og forfatterskap, og
med en universitetsutdanning i bunnen – til
en stilling som kommunaldirektør.
Det sies at hardt arbeid slår talent, hvis
talentet ikke arbeider hardt.
På mange måter er det en kortversjon av
hvordan Ola By Rise ble en toppkeeper og
fra nyttår også kommunaldirektør for kultur
og næring i Trondheim.
Han har rett og slett jobbet hardt for det,
og i motsetning til mange av dagens toppidrettsutøvere
har han både en universitetsutdanning
og en yrkeskarriere utenfor fotballen.
– Jeg tror nok at stayerevne og gjennomføringsevne
har vært min styrke. Både på
banen og utenfor banen, sier han.
Vi kan illustrere det med to eksempler.
Lerkendal en høstkveld i 1977: 16 år gammel
skal Ola By Rise ta en femmeter, men
misser og sender ut en svært dårlig ball. Tilfeldighetene
vil at Ham-Kams storscorer Pål
Jacobsen har stoppet for å knyte ei skolisse.
Han oppfatter lynraskt situasjonen, snapper
ballen, runder keeper og scorer. Mer ydmyket
kan ikke en fotballkeeper bli. Kampen
endte 6–2 til Hamar-laget.
Ikke alle klarer å reise seg etter å ha fått en
sånn trøkk som 16-åring. Da kan det være
fristende å synke ned i selvmedlidenhet og
bestemme seg for aldri mer å sette sine bein
på en fotballbane.
Ola By Rise gjorde ikke det. Han tok med
seg en ball og gikk ut i hagen. Der begynte
han å trene utspark med stille ball. Gang
etter gang etter gang etter gang.
Han har aldri misset en femmeter senere.
Vi hopper 18 år fram i tid. Lerkendal en
septemberkveld i 1995:
Stillingen er 1–1 i Rosenbergs første
Champions League-kamp mot Blackburn.
Et presist innlegg er på vei mot hodet til
Alan Shearer, en av de beste spissene i
Europa. Han treffer godt, og ballen suser
ned mot stolperota.
Slik beskriver Ola By Rise selv situasjonen
i sin bok Ballens bane: «Jeg er en eneste
hurtig refleks, utløst av en registrering som
ikke passerer det bevisste nervesystemet før
alt er over.»
Han rekker akkurat å skyve ballen i stolpen
og ut. Det er en matchavgjørende redning,
en prestasjon som ikke blir mindre av
at Rosenborg vinner 2–1.
Dette er en redning som kanskje ikke had-
de vært mulig hvis han ikke hadde tilbrakt
lørdager og søndager på treningsfeltet
20 < Fagbladet 2/2016
fbaargang2016 fbseksjonHEL