TEMA: FLYKTNINGER
De hadde allerede bosatt 200 flyktninger som Emmanuel
og Joseph Ruchekeri da Evje og Hornnes kommune
sist høst fikk beskjed om at det skulle komme mer enn
200 asylsøkere til bygda. Det var bare å brette opp erma
og kaste seg rundt.
Tekst: ELLEN STAI OG KATHRINE GEARD Foto: KATHRINE GEARD
Den nye bygda
EVJE OG HORNNES
Evje asylmottak har plass
til 150 asylsøkere.
Et mottak for mindreårige enslige
asylsøkere (15-18 år) med 35
plasser ble etablert i januar.
Kommunestyret har vedtatt å
bosette 70 nye flyktninger fram
til 2019. Familiegjenforening
kommer i tillegg.
V
V
i må gjøre det vi kan for å hjelpe. Vi er en kommune
som vil, understreker ordfører Bjørn
Ropstad (KrF).
Fagbladet besøker Evje og Hornnes kom
mune en grå dag seint i november, bare fjorten
dager etter at kommunen fikk vite at den private aktøren
MD Solutions hadde inngått avtale med UDI om å opprette
et desentralisert mottak i kommunen. De første
asylsøkerne er allerede innkvartert i private hus, hybler
og leiligheter. Totalt kan mottaket huse litt over 200 asylsøkere
som får bli i setesdalskommunen til noen har
rukket å behandle søknaden deres. Det kan ta seks eller
sju måneder, eller mye lengre tid. Ingen vet. Samtidig har
kommunen sagt ja til å bosette 70 flyktninger som allerede
har fått oppholdstillatelse.
– Fra før bor det omtrent 200 flyktninger her, hovedsakelig
fra Bosnia-Hercegovina, Burma og Afghanistan,
sier Ropstad.
Store utfordringer
Kommunen mistet over 200 arbeidsplasser da militærleiren
Evjemoen ble nedlagt i 2001. Kasernene står her
ennå. De fleste brukes som lager, men noen er ombygd
«Folkemøtet viste at det var stor skepsis
i bygda. Jeg liker muslimer og har flere i
familien, men det må ikke bli for mange.»
Brian Desmond, Frp
og huser Evjeklinikken og en avdeling av Arendal fengsel.
Langt inne på det store anlegget holder kommuneadministrasjonen
til i et brakkeliknende bygg, i bilavstand
fra Evje sentrum.
Bjørn Ropstad har vært ordfører siden 1999 og lar seg
ikke vippe av pinnen, selv om beskjeden fra UDI kom
overraskende og han ikke aner hvilke asylsøkere som
kommer, hva de kan og hvilke behov de har. Han serverer
traktekaffe i pappkrus og forsikrer at kommunens
folk har en vilje til å hjelpe som sitter i ryggraden.
– Politisk og administrativt ønsker vi å gjøre dette. Hva
vi får av statlige tilskudd, er vanskelig å si. De utløses
etter ulike modeller, så vi kan ikke gjøre opp regnskap
før i mars.
Skepsis til antallet
Ordføreren innser at bygdefolket har stort behov for informasjon,
så kommunen oppdaterer hjemmesidene ofte
og har allerede avholdt folkemøte der rundt 200 av kommunens
3500 innbyggere møtte opp. I ei tid hvor ringvirkningene
av oppsigelsene i oljebransjen sprer seg i
regionen, var mange skeptisk til å ta imot flere. Men det
var også stemmer som klart ga uttrykk for vilje til å hjelpe.
Brian Desmond er eneste Frp-representant i kommunestyret.
Han syns det er spesielt at staten bare
kan opprette et mottak over hodet på kommunen.
– Folkemøtet viste at det var stor skepsis i bygda.
Jeg liker muslimer og har flere i familien, men det
må ikke bli for mange. Det er ingen jobber her,
men noen kommer til å tjene mye på dette. Etter <
Fagbladet 2/2016 < 11
fbaargang2016 fbseksjonKON