TEMA: FLYKTNINGER De hadde allerede bosatt 200 flyktninger som Emmanuel og Joseph Ruchekeri da Evje og Hornnes kommune sist høst fikk beskjed om at det skulle komme mer enn 200 asylsøkere til bygda. Det var bare å brette opp erma og kaste seg rundt. Tekst: ELLEN STAI OG KATHRINE GEARD Foto: KATHRINE GEARD Den nye bygda EVJE OG HORNNES Evje asylmottak har plass til 150 asylsøkere. Et mottak for mindreårige enslige asylsøkere (15-18 år) med 35 plasser ble etablert i januar. Kommunestyret har vedtatt å bosette 70 nye flyktninger fram til 2019. Familiegjenforening kommer i tillegg. V V i må gjøre det vi kan for å hjelpe. Vi er en kommune som vil, understreker ordfører Bjørn Ropstad (KrF). Fagbladet besøker Evje og Hornnes kom mune en grå dag seint i november, bare fjorten dager etter at kommunen fikk vite at den private aktøren MD Solutions hadde inngått avtale med UDI om å opprette et desentralisert mottak i kommunen. De første asylsøkerne er allerede innkvartert i private hus, hybler og leiligheter. Totalt kan mottaket huse litt over 200 asylsøkere som får bli i setesdalskommunen til noen har rukket å behandle søknaden deres. Det kan ta seks eller sju måneder, eller mye lengre tid. Ingen vet. Samtidig har kommunen sagt ja til å bosette 70 flyktninger som allerede har fått oppholdstillatelse. – Fra før bor det omtrent 200 flyktninger her, hovedsakelig fra Bosnia-Hercegovina, Burma og Afghanistan, sier Ropstad. Store utfordringer Kommunen mistet over 200 arbeidsplasser da militærleiren Evjemoen ble nedlagt i 2001. Kasernene står her ennå. De fleste brukes som lager, men noen er ombygd «Folkemøtet viste at det var stor skepsis i bygda. Jeg liker muslimer og har flere i familien, men det må ikke bli for mange.» Brian Desmond, Frp og huser Evjeklinikken og en avdeling av Arendal fengsel. Langt inne på det store anlegget holder kommuneadministrasjonen til i et brakkeliknende bygg, i bilavstand fra Evje sentrum. Bjørn Ropstad har vært ordfører siden 1999 og lar seg ikke vippe av pinnen, selv om beskjeden fra UDI kom overraskende og han ikke aner hvilke asylsøkere som kommer, hva de kan og hvilke behov de har. Han serverer traktekaffe i pappkrus og forsikrer at kommunens folk har en vilje til å hjelpe som sitter i ryggraden. – Politisk og administrativt ønsker vi å gjøre dette. Hva vi får av statlige tilskudd, er vanskelig å si. De utløses etter ulike modeller, så vi kan ikke gjøre opp regnskap før i mars. Skepsis til antallet Ordføreren innser at bygdefolket har stort behov for informasjon, så kommunen oppdaterer hjemmesidene ofte og har allerede avholdt folkemøte der rundt 200 av kommunens 3500 innbyggere møtte opp. I ei tid hvor ringvirkningene av oppsigelsene i oljebransjen sprer seg i regionen, var mange skeptisk til å ta imot flere. Men det var også stemmer som klart ga uttrykk for vilje til å hjelpe. Brian Desmond er eneste Frp-representant i kommunestyret. Han syns det er spesielt at staten bare kan opprette et mottak over hodet på kommunen. – Folkemøtet viste at det var stor skepsis i bygda. Jeg liker muslimer og har flere i familien, men det må ikke bli for mange. Det er ingen jobber her, men noen kommer til å tjene mye på dette. Etter < Fagbladet 2/2016 < 11 fbaargang2016 fbseksjonKON