FLYKTNINGER
Naivt om myter
I siste nummer av Fagbladet var
temaet flyktninger. Her kunne
vi atter en gang se den typisk
norske naivismen og snillismen
komme for en dag i all sin prakt.
Det ble blant annet fremsatt
fem myter om flyktninger.
I det første punktet hevder Pål
Nesse fra Flyktninghjelpen at
flyktningene ikke belaster kommuneøkonomien,
og at kommunene
mottar integreringstilskudd
på en million kroner fra
staten over en femårsperiode. For
det første så kommer ikke disse
pengene «ut fra det blå». Er det
ikke oss vanlige arbeidstakere
som betaler denne millionen?
Hvor mange av de ikke-vestlige
innvandrerne er i ordinær jobb
etter fem år? Dessverre svært få,
som tvert imot belaster våre kommuner
over sosialbudsjettet.
I punkt to blir det hevdet at
kommunene er flinke til å få flyktningene
ut i jobb. Dessverre stem-
mer ikke dette med realitetene.
Ikke-vestlige innvandrere topper
statistikken på ulike trygdeytelser.
Dette skyldes for en stor del,
språkproblemer og mangelfull
eller ingen utdannelse. Statistikk
fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
viser at i de største gruppene av
ikke-vestlige innvandrere – fra
Midtøsten og Nord-Afrika – er
det bare rundt 40 prosent som
– Flyktninger flest belaster ikke helsesystemet
mer enn andre, i sum ikke i det hele tatt.
Noen har spesielle behov, først og fremst
torturofre og kronisk syke. Det er også en egen
medisinsk kvote blant kvoteflyktningene, rundt
60 personer i år.
Staten gir kommunene et eget integreringstilskudd
på ca. en million kroner per person over
fem år, samt øremerkede tilskudd til flyktninger
med spesielle behov. Kommuner som driver
effektivt og er flinke til å få flyktninger i jobb,
går med overskudd.
KS har varslet at de trenger 50.000 nye
ansatte i kommunene de neste sju årene. Det
norske helse- og omsorgssystemet vil kollapse
uten flyktninger og innvandrere.
– Kan ikke uten videre avfeies. Akkurat nå
koster det mye, og hvis vi ikke får folk i jobb,
kan det bli et tapsprosjekt. Vi må bli flinkere til å
utnytte den ressursen flyktningene representerer.
De mellomstore kommunene er flinkest til å
få folk i jobb, og undersøkelser viser
at det ikke har så mye med det
generelle arbeidsmarkedet
å gjøre.
– Mange steder stemmer det. Som regel gjelder dette
i første fase etter at hotellet er omgjort til mottak. Etter
hvert blir det mer normale driftsformer der flyktningene
selv lager maten, slik de faktisk ønsker.
– Flyktninger flest ønsker og forventer å jobbe. I Norge har vi flere år med
passivisering før du som flyktning får lov til å prøve deg på arbeidsmarkedet.
Når søknaden er innvilget, skal du gjennom et langt integreringsopplegg
før du endelig kan prøve deg på arbeidsmarkedet. Flyktninger
blir passivisert og vant til å bli mottakere av hjelp og stønader,
i stedet for å jobbe. Så skal vi heller ikke underslå at vårt
arbeidsmarked er begrenset for dem med lav utdanning.
Lillehammer kommune har kjempesuksess med et forsøk
der de kjører bosatte flyktninger rett inn i helsefagarbeiderutdanning.
– Lykkejeger er et fryktelig begrep, men la oss ta fakta:
Bare de siste månedene kommer over 70 prosent fra land i krig,
innvilgelsesprosenten er på over 70 prosent. De siste månedene
har vi sett at det også kommer flere som ikke har beskyttelsesbehov,
men det store flertallet kommer fra krigsherjede land som Irak, Syria,
Afghanistan og Eritrea. Nesten alle fra Syria og Eritrea får opphold.
Flyktningene
kommer hit for å leve
på trygd og raske til seg
penger uten å løfte en
finger. De har ikke
egentlig lyst til å jobbe.
3Fem myter om
1 Flyktningene
belaster kommuneøkonomien
i den grad at
svake grupper som eldre
og funksjonshemmede
får et dårligere tilbud.
2 Norge taper penger
på å ta imot flyktninger
4 Det er hotellstandard
på maten når flyktning-
mottaket er hotell.
5 De fleste som kommer
er lykkejegere, uten
behov for beskyttelse.
Det fins mange myter om flyktninger. Vi har bedt seniorrådgiver
Pål Nesse i Flyktninghjelpen kommentere noen av dem.
Han har jobbet med flyktninger på tre kontinenter i 25 år
Faksimile fra Fagbladet nr. 2/2016.
deltar i arbeidslivet av dem som
burde være i arbeid.
Jeg lurer også på hvorfor disse
såkalte flyktningene reiser gjennom
mange, trygge land, med felles
kultur og språk, for så å komme
til Tyskland og Skandinavia
hvis ikke våre velferdssystemer
virker forlokkende? Selvfølgelig
har det mye å si hvilket land som
velges. Vi har sett på intervjuer av
emigranter at de er meget bevisst
på landet de ønsker å reise til.
Hvis denne ukritiske emigrasjonen
skal fortsette, vil vårt
oljefond være en saga blott om
ganske få år.
Vårt velferdssystem er ikke
bærekraftig med alle trygdemottakere
– både etnisk norske og
våre nye emigranter/flyktninger.
Arbeiderbevegelsen hadde en
gang en parole; gjør din plikt,
krev din rett. Jeg vet ikke om
den ennå gjelder – i disse dager
er den siste delen den mest fremtredende.
Tone Fjellvik, Skien
ARBEIDSLIV
Sp vil redusere
bruken av
bemanningsbyrå
Senterpartiet fremmet i desember
et lovforslag i Stortinget om
å oppheve arbeidsmiljøloven
paragraf 14-12 andre ledd for å
hindre at arbeid av fast karakter
utføres av bemanningsbyråer (jf.
Dokument 8:32 L (2015-2016)).
Stortinget voterer over lovforslaget
17. mars.
Sp vil fjerne muligheten for
at fast ansatte blir erstattet med
folk fra bemanningsbyråer. Da-
gens utvikling, hvor mange fast
ansatte med fagutdanning blir
erstattet av midlertidig utenlandsk
arbeidskraft, medvirker til
en sterk svekkelse av lønns- og
arbeidsvilkårene i disse fagene.
Dette fører til at ungdom velger
PROTESTERTE: Titusenvis av arbeidstakere gikk ut i generalstreik i januar
i fjor – blant annet i protest mot regjeringens forslag om å utvide adgangen
til midlertidige ansettelser.
Foto: Tri Nguyen Dinh
vekk utdanning i yrkesfag fordi
«alle» ser at lønns- og arbeidsvilkårene
stadig svekkes sammenlignet
med yrker som er mindre
berørt av denne konkurransen
på arbeidsmarkedet. Ungdommer
som er glødende interessert
i yrkesfag – byggfag, transport,
helse- og omsorgsfag, landbruk-
og fiskerifag, hotell- og restaurantfag
og handel – blir med
dagens utvikling i norsk arbeidsliv
«presset» til å ta en mer teoretisk
utdanning som de i mindre
grad er motivert for.
Arbeidsmiljøloven § 14-9 første
ledd bokstav a til e gir arbeidsgiver
adgang til midlertidig
ansettelse for å utføre arbeid av
midlertidig karakter mv. Dersom
dette midlertidige arbeidet skal
DEBATT
utføres av bemanningsbyråer,
gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12
første ledd. Når arbeidsgiver skal
utføre arbeid av fast karakter med
bemanningsbyrå, gjelder § 14-12
andre ledd. Senterpartiet mener
slikt ordinært arbeid ikke skal utføres
av bemanningsbyråer, men
av fast ansatte i virksomheten,
eller ved innleie fra virksomhet
som ikke har til formål å drive
utleie (§ 14-13).
Vi arbeider for å stoppe utviklingen
med stadig større bruk av
bemanningsbyråer. Trygghet for
inntekt gjennom fast ansettelse
blir enda viktigere i tida framover.
Derfor har Senterpartiet fremmet
lovforslaget.
Per Olaf Lundteigen (Sp),
stortingsrepresentant for Buskerud
SI DET I FAGBLADET
Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks
4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i
manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal
offentliggjøres i bladet.
Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til
Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.
Fagbladet 3/2016 < 57
fbaargang2016 fbseksjonHEL