Fagbladet 1/2016 <33 Fagbladet 1/2016 Noe av det første som ble gjennomført, var å fjerne et av bilfeltene inn til byen og gjøre dette om til kollektivfelt. – Folk trodde ikke noe sånt kunne skje. Bilistene så at bussen suste forbi bilkøen. Kombinert med billigere, raskere, renere og mer kollektivtrafikk, satte derfor mange fra seg bilen og tok bussen i stedet, forteller Henning Lervåg, leder av sekretariatet til Miljøpakken. Forbedret busstilbudet kraftigRutetilbudet ble kraftig utvidet, og bystyret vedtok målet om at biltrafikken skulle ned fra 58 prosent til 50 prosent i 2018. I dag ligger personbiltrafikken på 51 prosent. I samme periode har bruken av kollektivtrafikk økt med 60 prosent. Og kommunen fikk et luksusproblem, som like fullt var et problem: Det var vanskelig å finansiere den økte trafikken, reservefondene forsvant, og det var heller ikke lett å få tak i nok busser. Politikerne kjøpte så mange de klarte å få tak i. – I 2008 var det ikke så mange som ville satset sparepengene sine på dagens suksess. I 2012 tok det av, forteller Erlend Solem, fylkesdirektør for samferdsel i Sør- Trøndelag. Flest kvinner tar bussen Hver eneste dag kjører det 4000 færre bilførere og 11.000 færre bilpassasjerer på veiene sammenlignet med 2009/10. Dermed ligger Trondheim kommune godt an til å nå statens nullvekstmål i 2018 om at biltrafikken ikke skal øke. Byplanleggere i Trondheim er optimistiske på vegne av kollektivtrafikken. Antallet bussturer har vokst så raskt at kommunen har hatt problemer med å finne både busser og bussjåfører til å fylle det voksende behovet. Trondheim er desidert best på kollektivtrafikk av storbyene i Norge, viser en undersøkelse TNS gallup har gjort for NAF. Trondheim har minst kø inn og ut av sentrum blant storbyene, næringslivet i Trondheim har lavere tap enn andre på grunn av trafikken, og innbyggerne er mest fornøyd med hverdagsreisen sin. Samtidig er lufta renere enn på 20 år. Satset på miljø Det var i 2009 at kommune-og fylkespolitikere og Statens vegvesen vedtok miljøpakka for Trondheim. I styringsgruppa bak organiseringen satt blant annet ordføreren og fylkesordføreren, noe som skapte sterk lokal forankring. Hvordan er det mulig? I Trondheim har busstrafikken eksplodert de siste fem årene, og 15.000 bilførere og bilpassasjerer har valgt å setteigjen bilen hjemme – hver dag. Nåsatser Trondheim på superbusser. forkollektivtrafikkenTekst: VEGARD VELLE Foto: OLE MORTEN MELGÅRD < ENDREDETRANSPORT- VANER ITRONDHEIMSUPERBUSSEN• mmiljøvennlig og har påstigning i fire dører • pene. Relativt langt mellom holdeplassene. • Egne kjørefelt og jevn kjørebane. m m befinner seg og prioritering i lyskryss. 1. U t s l i p p e n e f r a t r a n s p o r t s k a l k u t t e s m e d m i n s t 2 0 p r o s e n t f r a 2 0 0 8 til 2018. 2. A n d e l e n r e i s e r m e d b i l s k a l n e d f r a 5 8 p r o s e n t i 2 0 0 8 t i l 5 0 p r o s e n t i 2018. Andelen gående, på sykkel eller med kollektivtransport skal øke fra 42 til 50 prosent. 3. T r o n d h e i m s k a l b l i N o r g e s b e s t e s y k k e l b y . S y k k e l a n d e l e n s k a l d o b l e s og byen skal ha et sykkelvegnett på 180 kilometer innen 2025. 4. Bussene skal fortere fram, hastigheten skal øke. 5. A l l e m i l j ø k r a v k n y t t e t t i l l o k a l t b y m i l j ø s k a l m i n s t h o l d e k r a v e t i nasjonale forskrifter. Det satses spesielt på å få ned utslipp av svevestøv og NO2-utslipp. 6. A n t a l l p e r s o n e r s o m e r p l a g e t a v t r a fi k k s t ø y s k a l v æ r e r e d u s e r t m e d 15 prosent i 2018 sammenlignet med 2007. 7. B y e n s k a l f o r t e t t e s . 8 0 p r o s e n t a v n y e b o l i g e r s k a l b y g g e s i n n e n f o r dagens tettstedsavgrensning. 60 prosent av nye arbeidsintensivearbeidsplasser skal komme innenfor «kollektivbuen». 8. CO2-utslipp fra kommunens biler kuttes med 40 prosent. 9. O g s å n æ r i n g s l i v , o f f e n t l i g e v i r k s o m h e t e r , k o l l e k t i v t i l b y d e r e o g drosjenæringen skal redusere klimautslippene. 10. A n t a l l t r a fi k k u l y k k e r s k a l n e d m e d m i n s t 2 0 p r o s e n t s a m m e n l i g n e t med perioden 2000–2005. MILJØPAKKA ITRONDHEIMOPPTUR34.000 færre bilreiser hverdag enn kommunen ville hatt medreisevanene fra fire år tilbake. 19% nedgang i trafikk forbibomstasjoner fra 2010 til 2015.9% sykler. 12%kjører kollektivt. 27% går til fots. 51% kjører bil. Fagbladet 1/2016 <33 Fagbladet 1/2016 Noe av det første som ble gjennomført, var å fjerne et av bilfeltene inn til byen og gjøre dette om til kollektivfelt. – Folk trodde ikke noe sånt kunne skje. Bilistene så at bussen suste forbi bilkøen. Kombinert med billigere, raskere, renere og mer kollektivtrafikk, satte derfor mange fra seg bilen og tok bussen i stedet, forteller Henning Lervåg, leder av sekretariatet til Miljøpakken. Forbedret busstilbudet kraftigRutetilbudet ble kraftig utvidet, og bystyret vedtok målet om at biltrafikken skulle ned fra 58 prosent til 50 prosent i 2018. I dag ligger personbiltrafikken på 51 prosent. I samme periode har bruken av kollektivtrafikk økt med 60 prosent. Og kommunen fikk et luksusproblem, som like fullt var et problem: Det var vanskelig å finansiere den økte trafikken, reservefondene forsvant, og det var heller ikke lett å få tak i nok busser. Politikerne kjøpte så mange de klarte å få tak i. – I 2008 var det ikke så mange som ville satset sparepengene sine på dagens suksess. I 2012 tok det av, forteller Erlend Solem, fylkesdirektør for samferdsel i Sør- Trøndelag. Flest kvinner tar bussen Hver eneste dag kjører det 4000 færre bilførere og 11.000 færre bilpassasjerer på veiene sammenlignet med 2009/10. Dermed ligger Trondheim kommune godt an til å nå statens nullvekstmål i 2018 om at biltrafikken ikke skal øke. Byplanleggere i Trondheim er optimistiske på vegne av kollektivtrafikken. Antallet bussturer har vokst så raskt at kommunen har hatt problemer med å finne både busser og bussjåfører til å fylle det voksende behovet. Trondheim er desidert best på kollektivtrafikk av storbyene i Norge, viser en undersøkelse TNS gallup har gjort for NAF. Trondheim har minst kø inn og ut av sentrum blant storbyene, næringslivet i Trondheim har lavere tap enn andre på grunn av trafikken, og innbyggerne er mest fornøyd med hverdagsreisen sin. Samtidig er lufta renere enn på 20 år. Satset på miljø Det var i 2009 at kommune-og fylkespolitikere og Statens vegvesen vedtok miljøpakka for Trondheim. I styringsgruppa bak organiseringen satt blant annet ordføreren og fylkesordføreren, noe som skapte sterk lokal forankring. Hvordan er det mulig? I Trondheim har busstrafikken eksplodert de siste fem årene, og 15.000 bilførere og bilpassasjerer har valgt å setteigjen bilen hjemme – hver dag. Nåsatser Trondheim på superbusser. forkollektivtrafikkenTekst: VEGARD VELLE Foto: OLE MORTEN MELGÅRD < ENDREDETRANSPORT- VANER ITRONDHEIMSUPERBUSSEN• mmiljøvennlig og har påstigning i fire dører • pene. Relativt langt mellom holdeplassene. • Egne kjørefelt og jevn kjørebane. m m befinner seg og prioritering i lyskryss. 1. U t s l i p p e n e f r a t r a n s p o r t s k a l k u t t e s m e d m i n s t 2 0 p r o s e n t f r a 2 0 0 8 til 2018. 2. A n d e l e n r e i s e r m e d b i l s k a l n e d f r a 5 8 p r o s e n t i 2 0 0 8 t i l 5 0 p r o s e n t i 2018. Andelen gående, på sykkel eller med kollektivtransport skal øke fra 42 til 50 prosent. 3. T r o n d h e i m s k a l b l i N o r g e s b e s t e s y k k e l b y . S y k k e l a n d e l e n s k a l d o b l e s og byen skal ha et sykkelvegnett på 180 kilometer innen 2025. 4. Bussene skal fortere fram, hastigheten skal øke. 5. A l l e m i l j ø k r a v k n y t t e t t i l l o k a l t b y m i l j ø s k a l m i n s t h o l d e k r a v e t i nasjonale forskrifter. Det satses spesielt på å få ned utslipp av svevestøv og NO2-utslipp. 6. A n t a l l p e r s o n e r s o m e r p l a g e t a v t r a fi k k s t ø y s k a l v æ r e r e d u s e r t m e d 15 prosent i 2018 sammenlignet med 2007. 7. B y e n s k a l f o r t e t t e s . 8 0 p r o s e n t a v n y e b o l i g e r s k a l b y g g e s i n n e n f o r dagens tettstedsavgrensning. 60 prosent av nye arbeidsintensivearbeidsplasser skal komme innenfor «kollektivbuen». 8. CO2-utslipp fra kommunens biler kuttes med 40 prosent. 9. O g s å n æ r i n g s l i v , o f f e n t l i g e v i r k s o m h e t e r , k o l l e k t i v t i l b y d e r e o g drosjenæringen skal redusere klimautslippene. 10. A n t a l l t r a fi k k u l y k k e r s k a l n e d m e d m i n s t 2 0 p r o s e n t s a m m e n l i g n e t med perioden 2000–2005. MILJØPAKKA ITRONDHEIMOPPTUR34.000 færre bilreiser hverdag enn kommunen ville hatt medreisevanene fra fire år tilbake. 19% nedgang i trafikk forbibomstasjoner fra 2010 til 2015.9% sykler. 12%kjører kollektivt. 27% går til fots. 51% kjører bil. REAKSJONER: Reportasjen om kollektivtrafikken i Trondheim i Fagbladet nr. 1, fikk ansatte og tillits valgte til å reagere. Virkeligheten er slett ikke bare rosenrød, noe som også dokumenteres i en De Facto-rapport. KRITIKK: Fylkesdirektør for samferdsel i Sør Trøndelag, Erlend Solem, er enig i en del av kritikken mot kollektivtrafikken i fylket. KOLLEKTIVTRAFIKKEN I SØR-TRØNDELAG• Økte med 60 prosent fra 2008 til 2015 i Trondheim. • Økte med drøyt 60 prosent fra 2010 til 2015 i Sør-Trøndelag. • Økte med tre–fire prosent i 2015. • 34.000 færre bilreiser hver dag i Trondheim, sammenlignet med for fire år siden. Kilde: Trafikkselskapene forhold som er låst i kontraktene, mulighetene for medbestemmelse og engasjement for å utvikle tilbudet har blitt dårligere,» sier rapporten. – Oppstykkingen i ulike selskaper og ulike oppdrag går ut over muligheten til å lage fulle stillinger. Mange har måttet akseptere en nedgang, for eksempel fra 100 til 60 prosent. Og det er alvorlig, fordi den ansatte så vidt tjener til smør på brødskiva, påpeker hovedverneombud Harald Sehm i Nettbuss. Han mener det burde vært et krav fra fylkeskommunen, som legger ut anbudene, at alle ansatte skal ha tilbud om fulle stillinger. De Facto-rapporten peker også på en arbeidshverdag som er «sterkt ovenfra og ned-styrt». – Vi merker at vi får stadig mindre innflytelse over arbeidshverdagen vår. Avstanden til dem som planlegger rutene er stor, noe som betyr at de går inn for ruter som gjør at det blir svært liten tid til overs i hver ende av ruta, forteller Rune Magnussen. – Pensjonene var for dyre Erlend Solem, fylkesdirektør for samferdsel i Sør-Trøndelag, administrerer busstilbudet i fylket. Han mener rapporten er et partsinnlegg og at det er vanskelig å si noe sikkert om endringene i arbeidsforholdene. Som kommentar til at sjåfører har fått dårligere pensjon, sier Solem at noen av selskapene hadde særavtaler med sjåførene som var langt på utsiden av bussbransjeavtalen. – Det var store ulikheter, og det er fornuftig med en felles avtale, mener han. At det er lavere grunnbemanning, hevder han bunner i at administrasjonsselskapet AtB har overtatt stillingene til administrasjon og planlegging. Han er også enig i at antall deltidsstillinger kan ha økt relativt sett, noe han tilskriver oppsplittingen av rute- og skolekjøring i distriktene og at det nå er flere selskaper som kjører i Trondheim. Likevel peker han på at det totale antallet heltidsstillinger er mye høyere i dag enn før bussanbudene i 2011. Tomkjøringen har økt kraftig Rapporten peker på at det er blitt mange flere busser som kjører tomme, noe som belaster miljøet og klimaet unødig. Bussene kjører oftere enn før tomme fra et sted for å kunne starte på en ny rute et annet sted. Beregninger fra Sør-Trøndelag fylkeskommune konkluderer med at tomkjøringen utgjør drøyt 20 prosent av antallet rutekilometer, mens Statistisk sentralbyrå anslår 34 prosent i 2013, ifølge De Facto. Ifølge Solem er årsaken at Team Trafikk nektet administrasjonsselskapet AtB å benytte depotet Team Trafikk leide av Trondheim kommune. Dermed måtte fylkeskommunen etablere et nytt depot ni kilometer unna. Dette alene har økt tomkjøringen med 1,5 millioner kilometer i året. Det lages nå planer for et nytt hoveddepot som skal ligge mer sentralt. Dårligere busstilbud i distriktene – Kollektivtilbudet er blitt dårligere i distriktene, og tilbudet utenfor rushtida er svekket. Utformingen av kontraktene fører til at tomme busser ofte kjører forbi passasjerer 34 < Fagbladet 3/2016  fbaargang2016 fbseksjonSAM