PIT PARION
Til deg mellom boka og barnet
– Alle born har eit potensial for å kunne like å bli lesne høgt for
Slik svarer Maria Parr på spørsmålet
om det er mogleg å få alle born til
å bli glade i bøker. Dette svaret kan
bidra til å justere¬ krava vi legg på oss
sjølve som vaksne formidlarar mellom
boka og barnet. Det kan hjelpe oss til
å legge lista passeleg høgt, og til å
sette oss eit mål det er mogleg å nå.
Det dreier seg om å realisere dette
potensialet for leseglede. Ved å lese
høgt. Sjølv har Maria Parr skrive to
bøker der målet hennar nettopp var
gode lesestunder. Ho har kort sagt
lukkast!
– Høgtlesing vil eg setje to strekar
under, seier forfattaren. Men kva skal
vi lese? Og korleis?
Barneboka i kulturpolitikken
Dei siste tiåra har ein offensiv kultur-
politikk¬ anført av innkjøpsordninga
for ny, norsk skjønn-litteratur gjort
det både kunstnarleg og økonomisk¬
attraktivt å skrive godt, også for
born. Forfattar¬ane som fornyar den
norske¬ barne¬bok¬tradi¬sjonen,¬ skriv
seg opp mot litterære¬ kvalitets¬krav
og tek mindre omsyn til pedagogiske¬
siktemål. Kritiske¬ røyster hevdar at
mange av bøkene¬ dermed heller
ikkje tek omsyn til barnelesaren og
barneperspek¬tivet. Vurderinga vari-
erer, men det gjer også littera¬turen;
Den store oppbløminga av ny, norsk
barne¬litteratur inneber eit breitt
spekter¬ av tekstar av alle slag. Det
gjeld å nå alle med ei bok, og no finst
det ei bok for alle!
Når opplæringsmålet er eit
mindre brukt språk
Mange av dei fremste barnebokfor-
fattarane våre skriv på nynorsk,
slik som Maria Parr gjer. Men for
den nynorske barnelesaren er den
språklege kvardagen prega av at ny-
norsk er eit mindre brukt språk i den
norske offentlegheita. Born som skal
ha nynorsk som opplæringsspråk i
skulen, møter oftast bokmålet når dei
er små, både gjennom tv og data. Og
i bøker. Dermed er dei lite eksponerte
for skriftspråket sitt før dei byrjar
på skulen. Dette kan barnehagen
vege opp for. Ikkje minst
enn talespråket.¬ Ungane tileignar seg
dette gradvis når vi les mykje¬ for dei.
Dei får eit rikare språk. Eit rikare mål.
Ungane lærer det skriftspråket dei ser
og høyrer. Les difor høgt på nynorsk,
syn ungane skriftbileta, la bøkene
ligge framme!
Leseglede framom boka
– og bak
Kva kjenneteiknar bøker som gjev
gode lese¬opplevingar, anna enn eit
godt språk? Dei beste for¬teljingane
vender seg til det felles¬menneskelege¬
i oss på ein slik måte at dei kan lesast
på nytt og på nytt. Det er slik dei etter
kvart kan bli klassikarar.¬ Historia vil
bli levande på nye måtar for den lesa-
ren¬ det gjeld, same kvar og kven han
er. Den gode boka er god på tvers av
tid og stad. Eller kanskje trass i tid og
stad. Det einaste den gode barneboka
treng, er ein som les og
gjennom å bruke dei nye
ein som lyttar. Eitt krav
nynorske¬ barnebøkene.
må likevel gjelde om du
Gode bøker har eit rikare
skal få realisert potensi-
og meir variert¬ ordforråd
alet barnet har for å like
enn den munnlege
å bli lese for: Du må like
samtalen. Skriftspråket¬
boka sjølv. Om målet er
har vanlegvis ein meir
leseglede, må du lese ei
avansert grammatikk, fleire¬
bok som gleder deg!
nyansar og klarare struktur
JANNEKARINSTØYLEN,
NYNORSKSENTERET
Kultur, språk og litteratur
På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne blimedvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?
Faste spalter:
BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT
www.pirion.no
@avisapirionfor degsom jobbar medbarn
Tips oss på pirion@pirion.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du
har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no PiRion
PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 3/2016, 17. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar:
Stiftinga Pirion Heimeside:
www.pirion.no Ansvarleg redaktør:
Svein Olav
Langåker, mobil 94 87 53 65 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Halldis Furre Form gjeving: Salikat design
fbaargang2016 fbseksjonKIR