«Mor lærte meg at hjelper du andre, så gjør det deg selv godt.» mor som tok ekstrajobb for at de bygde styreskap for verksted, der hun skulle få det bedre, kjøpte bil, men lufttrykksystemer. hadde ikke penger til reparasjoner. Så hun fikset det selv. Blant minne ne fra oppveksten er en mamma renhold, faget alle Første møte med som skifter olje, dekk og bremser. har en mening om, men de færreste vet Rattiyas oppdragelse i Thailand noe om, kom noen var preget av beinhard disiplin. Selv år senere – på Nor har hun ønsket å gi sin sønn selvges miljø- og biovi stendighet og selvtillit. tenskapelige univer – Vi lever i en annen tid et annet sitet i Ås. Rattiya visste heller ikke særlig mye om faget den gangen. Hun trengte først og fremst en jobb. – Jeg ble overrasket. Renhold kombinerer kjemi, helse, teknikk og utstyr. Det er langt mer utfordrende enn hva folk flest tror, fastslår hun. For Rattiya var det en perfekt kombinasjon. Hun ville vite mer, og mens fagbrev i renhold fortsatt var relativt nytt, ble hun fagutdannet renholdsoperatør i 2004. Senere sendte fysiske plager henne til sentralbordet, der hun igjen ble innhentet av kjedsomhet. Så annonserte Rygge kommune etter renholder til koordinatorstilling. Det skulle bli en perfekt match for både Rygge og Rattiya. – Jeg slet virkelig før Rattiya kom, forteller sjefen hennes, renholdsleder Per Jørgensen. Han kom til Rygge med mange gode ideer om moderne renhold. – Men jeg fikk det ikke helt til. Da vi ansatte Rattiya, falt endelig brikkene på plass, sier han. Rattiya tok i bruk sin egen erfaring – ikke fra studier, men fra livets skole. Med unntak av noen ukers norskkurs, er hun selvlært. Erfaringene deler hun villig. Men spør du henne om det er noe hun angrer på, så er svaret: – At jeg aldri tok utdanning. Moren forsørget åtte unger alene. Faren døde da hun var tre. Morens høyeste ønske var at vi skulle ta utdanning, men som hun sa: – Dere må selv gjennomføre den. – Jeg var ikke av de smarteste. Jeg valgte andre veier, sier Rattiya ettertenksomt. Hun var fortsatt tenåring da hun selv ble mor, og nå er det bare uker til sønnen Kenneth blir pappa. Han var den første i familien som fikk vite at Rattiya var kåret til årets renholder i Norge. Beskjeden fikk han mens mor var på ferie i Thailand, og hadde vanskelig for å holde tårene tilbake. – Mor er en sånn person som vil hjelpe alle, som vil at alle skal ha det bra, som fikser alt! Kenneth forteller om oppveksten med en sted, men noe har jeg tatt med meg fra min mor: Å hjelpe andre. Mor lærte meg at hjelper du andre, så gjør det deg selv godt. Det er en lærdom jeg har forsøkt å bringe videre, forteller Rattiya. Lærdommen har kommet mange til nytte. En dag for et par år siden banket en buddhistmunk på døra til leiligheten på Ørejordet. Han var underveis fra Bohuslän i Sverige der det er et stort buddhistmiljø, til Oslo, og fortalte om mye reising mellom de to miljøene. Et møtested midt i mellom hadde vært perfekt, i Rygge eller der omkring. De som kjenner Rattiya er ikke særlig overrasket over at hun fikset problemet for munken. Med pant i egen bolig fikk hun lån til å kjøpe hus som munkene fikk leie mot å betale låneutgiftene, inntil menigheten var godt etablert og de selv overtok eierskapet i fjor. Slik gikk det til at Rygge kommune i dag har et buddhisttempel. Rattiya ordner opp for alle. 22 < Fagbladet 4/2016 fbaargang2016 fbseksjonSAM