«Mor lærte
meg at
hjelper du
andre, så
gjør det deg
selv godt.»
mor som tok ekstrajobb for at de
bygde styreskap for
verksted, der hun
skulle få det bedre, kjøpte bil, men
lufttrykksystemer.
hadde ikke penger til reparasjoner.
Så hun fikset det selv. Blant minne
ne fra oppveksten er en mamma
renhold, faget alle
Første møte med
som skifter olje, dekk og bremser.
har en mening om,
men de færreste vet
Rattiyas oppdragelse i Thailand
noe om, kom noen
var preget av beinhard disiplin. Selv
år senere – på Nor
har hun ønsket å gi sin sønn selvges
miljø- og biovi
stendighet og selvtillit.
tenskapelige univer
– Vi lever i en annen tid et annet
sitet i Ås. Rattiya
visste heller ikke særlig mye om faget den
gangen. Hun trengte først og fremst en jobb.
– Jeg ble overrasket. Renhold kombinerer
kjemi, helse, teknikk og utstyr. Det er langt
mer utfordrende enn hva folk flest tror, fastslår
hun.
For Rattiya var det en perfekt kombinasjon.
Hun ville vite mer, og mens fagbrev i
renhold fortsatt var relativt nytt, ble hun fagutdannet
renholdsoperatør i 2004. Senere
sendte fysiske plager henne til sentralbordet,
der hun igjen ble innhentet av kjedsomhet.
Så annonserte Rygge kommune etter renholder
til koordinatorstilling. Det skulle bli
en perfekt match for både Rygge og Rattiya.
– Jeg slet virkelig før Rattiya kom, forteller
sjefen hennes, renholdsleder Per Jørgensen.
Han kom til Rygge med mange gode ideer
om moderne renhold.
– Men jeg fikk det ikke helt til. Da vi ansatte
Rattiya, falt endelig brikkene på plass,
sier han.
Rattiya tok i bruk sin egen erfaring – ikke
fra studier, men fra livets skole. Med unntak
av noen ukers norskkurs, er hun selvlært.
Erfaringene deler hun villig. Men spør du
henne om det er noe hun angrer på, så er
svaret: – At jeg aldri tok utdanning.
Moren forsørget åtte unger alene. Faren
døde da hun var tre. Morens høyeste ønske
var at vi skulle ta utdanning, men som hun
sa: – Dere må selv gjennomføre den.
– Jeg var ikke av de smarteste. Jeg valgte
andre veier, sier Rattiya ettertenksomt.
Hun var fortsatt tenåring da hun selv ble
mor, og nå er det bare uker til sønnen
Kenneth blir pappa. Han var den første i
familien som fikk vite at Rattiya var kåret til
årets renholder i Norge. Beskjeden fikk han
mens mor var på ferie i Thailand, og hadde
vanskelig for å holde tårene tilbake.
– Mor er en sånn person som vil hjelpe
alle, som vil at alle skal ha det bra, som
fikser alt!
Kenneth forteller om oppveksten med en
sted, men noe har jeg tatt med meg
fra min mor: Å hjelpe andre. Mor lærte meg
at hjelper du andre, så gjør det deg selv godt.
Det er en lærdom jeg har forsøkt å bringe
videre, forteller Rattiya.
Lærdommen har kommet mange til nytte.
En dag for et par år siden banket en buddhistmunk
på døra til leiligheten på Ørejordet.
Han var underveis fra Bohuslän i
Sverige der det er et stort buddhistmiljø, til
Oslo, og fortalte om mye reising mellom
de to miljøene. Et møtested midt i mellom
hadde vært perfekt, i Rygge eller der omkring.
De som kjenner Rattiya er ikke særlig
overrasket over at hun fikset problemet for
munken. Med pant i egen bolig fikk hun lån
til å kjøpe hus som munkene fikk leie mot å
betale låneutgiftene, inntil menigheten var
godt etablert og de selv overtok eierskapet i
fjor.
Slik gikk det til at Rygge kommune i dag
har et buddhisttempel. Rattiya ordner opp
for alle.
22 < Fagbladet 4/2016
fbaargang2016 fbseksjonSAM