Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: GORDON WELTERS
Linda Steinhoff fortrengte voldtekten
så lenge at hun glemte å gå og havnet
i rullestol. Nå har hun stukket av med
flere priser for filmen Voldtatt.
Alles gut
Linda Steinhoff
Alder: 37 år.
Sivilstatus: Gift med Florian.
Jobb: Filmskaper og gründer
av firmaet Lights Promotion.
Bor: I Berlin, men kommer
fra Frekhaug utenfor Bergen.
Aktuell: Var nominert til Gullruten for
dokumentarfilmen Voldtatt.
Hun vil ikke bli definert som et voldtektsoffer.
I fjor høst blottla Linda Steinhoff
livet sitt i beste sendetid på NRK. Den store
hemmeligheten, skammen, avmakten, nedturene.
Alle skulle få vite om det.
Nå sitter hun på en barkrakk ved et langbord
på kafeen med det lite oppløftende
navnet Suicide Sue, bare noen minutters
gange fra leiligheten hun leier i den hippe
bydelen Prenzlauer Berg i Berlin. Beina dingler
i lufta. Hun klør seg på kinnet og smiler.
Ordene fosser ut med skarrende r-er.
Linda var 18 år og hadde flytta fra hjemstedet
Frekhaug da hun ble voldtatt. Det er
brent inn på netthinnen. Hun glemmer ikke
de absurde tankene hun fikk der hun lå, som
hvor flaut det ville vært hvis noen fant hen-
ne død med den teite trusa. Hun skammet
seg. Linda fortalte lærerne på skolen hva
som hadde skjedd. De ba henne bestille en
legetime. Hun ble frarådet å anmelde.
En dag for litt over fire år siden knakk
hun sammen. Linda ble lagt inn på sykehus.
Etter mange prøver kom legene fram til at
hun hadde dissosiativ gangforstyrrelse; hun
hadde fortrengt voldtekten så lenge at hun
hadde glemt å gå. Linda havnet i rullestol.
– Jeg fant vel ut at fortrengning ikke var
riktig medisin, og forsto at jeg heller måtte
konfrontere problemet.
På det tidspunktet var hun så vidt i gang
med sitt nye filmprosjekt – en dokumentarfilm
om voldtekt. Linda ville lage en objektiv
og faktabasert film. Et intervju med en dømt
voldtektsmann i fengsel endret alt. Han
mente Linda burde anmelde voldtekten 15
år etter.
– Jeg ville bruke min personlige erfaring
for å vise hvordan systemet som er til for å
hjelpe voldtatte opplevdes som det motsatte
for meg som offer.
Filmen Voldtatt ble en brutalt ærlig historie,
en følelsesmessig berg- og dalbane.
Linda tok med seg både publikumsprisen og
prisen for årets dokumentarfilm fra Bergen
Internasjonale Filmfestival. Hun ble kontaktet
av kvinner og menn som hadde sett filmen
på NRK. Folk opp i 80-årene fortalte
om hemmeligheter de hadde båret på hele
livet.
– Publikumsprisen betydde utrolig mye.
Den føltes som et symbol på at folk bryr seg.
Men det viktigste med filmen var at jeg følte
at jeg hadde klart å plassere ansvar og skyld
på riktig sted.
Linda Steinhoff smiler nesten hele tida.
De store gulløreringene gynger i takt med
hodet når hun ler. Selv når hun snakker om
voldtekt, kan ansiktet plutselig åpne seg.
Hun syns det er absurd hvordan voldtekt
som samfunnsproblem blir håndtert i Norge.
Da hun skulle fortelle om filmen for bransjefolk
i Volda, fikk hun salen til å le.
– Jeg har fått høre at jeg reagerte helt feil,
og at jeg liksom ikke oppførte meg som et
voldtektsoffer. At jeg smilte da jeg fortalte
om det, førte til at noen ikke trodde meg.
20 < Fagbladet 5/2016
fbaargang2016 fbseksjonHEL