Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no
Taushetsplikt i konflikter på jobben
SPØRSMÅL: På en arbeidsplass
beskylder en ansatt (A) en
annen ansatt (B) for løgnaktige
påstander, og det oppstår en
arbeidskonflikt mellom disse to.
Den ansatte (A) som har gått til
leder med sine klager, vil ikke at
dette skal komme andre for øre,
og leder forlanger at den
fornærmede holder saken for
seg selv.
Kan leder pålegge munnkurv
hos den fornærmede som har
fått rettet beskyldninger mot
seg? Dette virker helt urimelig
fordi den fornærmede aldri får
mulighet til å bevise sin uskyld,
og beskyldningene blir hengende.
Fortvilet kommuneansatt
SVAR: Konflikter mellom
ansatte på en arbeidsplass kan
utvikle seg til et arbeidsmiljøproblem.
I første rekke for de
involverte, men senere også for
alle andre rundt som kan bli
indirekte involvert og som
opplever en stemning preget av
mistillit og uhygge. Derfor ligger
det også et tydelig ansvar på
arbeidsgiveren og den som i
arbeidsgivers sted leder virksomheten;
se til at arbeidsmiljøet
er fullt forsvarlig for alle
ansatte, og lederen må også
sikre at det gode arbeidsmiljøet
blir gjenopprettet ved konflikter.
Av arbeidsmiljøloven § 2-3
kan vi i tillegg lese at alle
ansatte plikter å medvirke til et
forsvarlig arbeidsmiljø og følge
instruksjoner fra overordnet.
Uten å kjenne historien og
heller ikke ta stilling i skyldspørsmålet;
ansatt A har
opplevd en kritikkverdig
situasjon og meldt om denne til
sin leder. Det skal man ifølge
aml. § 2-3 og § 2-4 (og kanskje
interne retningslinjer). Ansatt B
må få anledning til, i samtale
med lederen, å framlegge sin
versjon av situasjonen. Det
følger av arbeidsgiverens
undersøkelsesplikt. Er det
behov for ytterligere informasjon
om hendelsen og de
forhold som ligger til grunn for
klagen, er det lederen som må
innhente disse. Det er rimelig at
ansatt B kan gi navn på kolleger
som kan verifisere dennes
synspunkter, men det kan bli
ugreit for arbeidsmiljøet om
både A og B går rundt og sikrer
seg allierte for sin sak. Det er
ofte et poeng at ikke flere enn
de direkte involverte får
informasjon og blir trukket
tungt inn i saken. Konflikten
eskalerer lettere når «alle» blir
involvert. Av et slikt resonnement
kan kravet om midlertidig
taushet fra de involverte bli
oppfattet som et saklig pålegg.
Samtidig har jeg forståelse for
at den som er beskyldt for noe,
har anledning til å snakke med
sin tillitsvalgt, verneombud eller
annen «rådgiver»). Å være helt
alene i en sånn situasjon kan
virkelig gå på sjøltilliten og
helsa løs.
Underveis i undersøkelsen og
til det har framkommet om
noen har brutt lov eller interne
retningslinjer, skal begge
beholde et fullt forsvarlig
arbeidsmiljø. Det kan bety at
saken ikke trekker ut i langdrag,
at ingen opplever stigmatise-
ring, flytting til andre oppgaver
eller andre former for gjengjeldelse.
En rask forundersøkelse
kan konkludere med at det
foreligger misforståelser, ulike
vurderinger av en opplevd sak
eller at det faktisk forholder seg
som klageren hevder. Tiltakene
som lederen må iverksette for
å gjenopprette det forsvarlige
arbeidsmiljøet, avhenger
sjølsagt av funnene.
Arne Bernhardsen,
redaktør i Gyldendal Arbeidsliv
Gjelder forsikringen i garasje og uthus?
SPØRSMÅL: Dekker
LOfavør Kollektiv hjemforsikring
alt i min garasje og
uthus?
H. P.
SVAR: Nei, forsikringen
dekker ikke alt. Men innbo
og løsøre i garasje og uthus
er omfattet av hjemforsikringen.
Det er viktig at disse
bygningene er låst og sikret
for å få full erstatning ved
innbrudd og tyveri.
Blant annet er løst tilbehør
og løse deler til privat
motorkjøretøy dekket med
inntil 30.000 kroner. Dekk
og felger samt motorkjøretøyet
er imidlertid unntatt.
Har du for eksempel en bil
til restaurering eller en
avskiltet moped, så må
disse forsikres særskilt.
Bor du i en leilighet med
felles garasje, er det viktig
at gjenstander blir oppbevart
i egen bod eller
lignende hvor kun du har
tilgang til og kan låse.
Innbo og løsøre i boder på
loft eller i kjeller er
forsikret for inntil 75.000
kroner.
Magne Gundersen,
forbrukerøkonom i Sparebank 1
Fagbladet 5/2016 < 25
fbaargang2016 fbseksjonKON