Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: GORDON WELTERS Linda Steinhoff fortrengte voldtekten så lenge at hun glemte å gå og havnet i rullestol. Nå har hun stukket av med flere priser for filmen Voldtatt. Alles gut Linda Steinhoff Alder: 37 år. Sivilstatus: Gift med Florian. Jobb: Filmskaper og gründer av firmaet Lights Promotion. Bor: I Berlin, men kommer fra Frekhaug utenfor Bergen. Aktuell: Var nominert til Gullruten for dokumentarfilmen Voldtatt. Hun vil ikke bli definert som et voldtektsoffer. I fjor høst blottla Linda Steinhoff livet sitt i beste sendetid på NRK. Den store hemmeligheten, skammen, avmakten, nedturene. Alle skulle få vite om det. Nå sitter hun på en barkrakk ved et langbord på kafeen med det lite oppløftende navnet Suicide Sue, bare noen minutters gange fra leiligheten hun leier i den hippe bydelen Prenzlauer Berg i Berlin. Beina dingler i lufta. Hun klør seg på kinnet og smiler. Ordene fosser ut med skarrende r-er. Linda var 18 år og hadde flytta fra hjemstedet Frekhaug da hun ble voldtatt. Det er brent inn på netthinnen. Hun glemmer ikke de absurde tankene hun fikk der hun lå, som hvor flaut det ville vært hvis noen fant hen- ne død med den teite trusa. Hun skammet seg. Linda fortalte lærerne på skolen hva som hadde skjedd. De ba henne bestille en legetime. Hun ble frarådet å anmelde. En dag for litt over fire år siden knakk hun sammen. Linda ble lagt inn på sykehus. Etter mange prøver kom legene fram til at hun hadde dissosiativ gangforstyrrelse; hun hadde fortrengt voldtekten så lenge at hun hadde glemt å gå. Linda havnet i rullestol. – Jeg fant vel ut at fortrengning ikke var riktig medisin, og forsto at jeg heller måtte konfrontere problemet. På det tidspunktet var hun så vidt i gang med sitt nye filmprosjekt – en dokumentarfilm om voldtekt. Linda ville lage en objektiv og faktabasert film. Et intervju med en dømt voldtektsmann i fengsel endret alt. Han mente Linda burde anmelde voldtekten 15 år etter. – Jeg ville bruke min personlige erfaring for å vise hvordan systemet som er til for å hjelpe voldtatte opplevdes som det motsatte for meg som offer. Filmen Voldtatt ble en brutalt ærlig historie, en følelsesmessig berg- og dalbane. Linda tok med seg både publikumsprisen og prisen for årets dokumentarfilm fra Bergen Internasjonale Filmfestival. Hun ble kontaktet av kvinner og menn som hadde sett filmen på NRK. Folk opp i 80-årene fortalte om hemmeligheter de hadde båret på hele livet. – Publikumsprisen betydde utrolig mye. Den føltes som et symbol på at folk bryr seg. Men det viktigste med filmen var at jeg følte at jeg hadde klart å plassere ansvar og skyld på riktig sted. Linda Steinhoff smiler nesten hele tida. De store gulløreringene gynger i takt med hodet når hun ler. Selv når hun snakker om voldtekt, kan ansiktet plutselig åpne seg. Hun syns det er absurd hvordan voldtekt som samfunnsproblem blir håndtert i Norge. Da hun skulle fortelle om filmen for bransjefolk i Volda, fikk hun salen til å le. – Jeg har fått høre at jeg reagerte helt feil, og at jeg liksom ikke oppførte meg som et voldtektsoffer. At jeg smilte da jeg fortalte om det, førte til at noen ikke trodde meg. 20 < Fagbladet 5/2016 fbaargang2016 fbseksjonSAM