38 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 |
| tema | sykehjemsmat |
lukt. Men sunt er det. Og du får neppe
renere mat. En av Løtens nabokommuner
som har gått over til denne metoden,
er Stange.
Når maten trilles inn fra postkjøkkenet
til stua klokka 13, sitter seks damer
fordelt på to bord tålmodig og venter til
pleierne er ferdig med å sortere, klippe
opp vakuumposer og fordele middagen
på tallerkener.
– Dette er skikkelige varer, lover
Asbjørg Søsveen (95). Og det har hun
rett i; for i dag er det sommerkoteletter,
fløtegratinerte poteter, gulrøtter og
erter med saus som serveres på Stange
helse- og omsorgssenter.
Beboerne får hver sin tallerken etter
hvert som pleierne gjør dem i stand.
Mens de inntar måltidet, beveger
pleierne seg mellom tralla med medisiner,
mattralla og spisebordene slik at
alle får nok både av mat og medisiner.
FULL KONTROLL
Middagen er hentet på kjøkkenet to
etasjer lenger ned etter kok/kjøl-prinsippet.
Her lages maten gjerne i god tid
før den serveres, den blir vakuumpakket
og kjølt ned før den varmes opp i en
dampovn på postkjøkkenet og serveres
på avdelingen. Konstituert produksjonsleder
Linda Sommerro mener
denne metoden har sine fordeler
fremfor den tradisjonelle kok/server.
Hygienen er sikret ved stabile temperaturer
som er lette å regulere både i
vannbad, nedkjølingsskap, kjølerom og
lager. På sentralkjøkkenet har de full
kontroll.
En annen fordel er at hverdagen blir
lett å planlegge og mer forutsigbar for de
ansatte.
ET HØYDEPUNKT: Når Asbjørg Søsveen får selskap ved bordet, har hun mye å fortelle. Solveig
Langberg er vel så interessant som kotelettene.
– Fordi vi produserer for lang tid
framover, kan vi lage mye når flere er
på jobb, og mindre de dagene vi har
lavere bemanning.
INNSATS PÅ AVDELINGEN
Men kok/kjøl-metoden er sårbar; et
vellykket måltid fordrer at ikke bare
kjøkkenet, men også avdelingen har
kompetanse på og interesse for
ernæring.
– Vi i produksjonen har liten
kontroll over oppvarmingen og
serveringen av måltidet på avdelingen,
sier Linda Sommerro.
For å gjøre det enklere for postvertene
og pleierne på avdelingene, har
kokkene utarbeidet føringslister; en
oversikt over hvor lenge ulike ingredienser
skal varmes, og hvor mye varme
de skal ha. Den dagen vi besøkte et
postkjøkken, ble imidlertid ikke
føringslista benyttet. Den ene personen
vi spurte, mente det ikke er så lett
å velge ulik temperatur for de forskjellige
produktene når det bare er én ovn
på avdelingen.
TILBYR KURS
For å øke bevisstheten om ernæring og
de viktige måltidene blant pleierne,
tilbyr sykehjemmet hvert år et
intensivkurs. Fagutviklingssykepleier
Ingeborg Kristiansen forteller at cirka
50 ansatte har gjennomført opplæringspakken
Kostkofferten som ble
kjøpt inn for tre år siden.
Hun mener kurset har bidratt til
større bevissthet rundt ernæring.
SAVNER MATLUKTA
På den avdelingen vi besøkte, traff vi
ingen som hadde tatt ernæringskurset.
Men de to pleierne Turid Standerholen
og Solveig Langberg vet godt hvordan
maten kan berikes når det trengs. De
har også gjort seg noen tanker om kok/
kjøl.
– Kjøttmaten er bra. Men mange sier
fisken ikke er god. Hvit fisk blir gjerne
grå, og grønnsakene er ofte seige, sier
Standerholen.
PRODUKSJONSKJØKKENET
PÅ
STANGE
22,4 årsverk fordelt på kokker,
assistenter, kantinearbeidere,
postverter, sjåfør og renhold.
Normalt produserer de 400
porsjoner daglig til institusjoner
og hjemmeboende.
fbaargang2016 fbseksjonFEL