38 ~ FAGBLADET | 8 | 2016 | | tema | sykehjemsmat | lukt. Men sunt er det. Og du får neppe renere mat. En av Løtens nabokommuner som har gått over til denne metoden, er Stange. Når maten trilles inn fra postkjøkkenet til stua klokka 13, sitter seks damer fordelt på to bord tålmodig og venter til pleierne er ferdig med å sortere, klippe opp vakuumposer og fordele middagen på tallerkener. – Dette er skikkelige varer, lover Asbjørg Søsveen (95). Og det har hun rett i; for i dag er det sommerkoteletter, fløtegratinerte poteter, gulrøtter og erter med saus som serveres på Stange helse- og omsorgssenter. Beboerne får hver sin tallerken etter hvert som pleierne gjør dem i stand. Mens de inntar måltidet, beveger pleierne seg mellom tralla med medisiner, mattralla og spisebordene slik at alle får nok både av mat og medisiner. FULL KONTROLL Middagen er hentet på kjøkkenet to etasjer lenger ned etter kok/kjøl-prinsippet. Her lages maten gjerne i god tid før den serveres, den blir vakuumpakket og kjølt ned før den varmes opp i en dampovn på postkjøkkenet og serveres på avdelingen. Konstituert produksjonsleder Linda Sommerro mener denne metoden har sine fordeler fremfor den tradisjonelle kok/server. Hygienen er sikret ved stabile temperaturer som er lette å regulere både i vannbad, nedkjølingsskap, kjølerom og lager. På sentralkjøkkenet har de full kontroll. En annen fordel er at hverdagen blir lett å planlegge og mer forutsigbar for de ansatte. ET HØYDEPUNKT: Når Asbjørg Søsveen får selskap ved bordet, har hun mye å fortelle. Solveig Langberg er vel så interessant som kotelettene. – Fordi vi produserer for lang tid framover, kan vi lage mye når flere er på jobb, og mindre de dagene vi har lavere bemanning. INNSATS PÅ AVDELINGEN Men kok/kjøl-metoden er sårbar; et vellykket måltid fordrer at ikke bare kjøkkenet, men også avdelingen har kompetanse på og interesse for ernæring. – Vi i produksjonen har liten kontroll over oppvarmingen og serveringen av måltidet på avdelingen, sier Linda Sommerro. For å gjøre det enklere for postvertene og pleierne på avdelingene, har kokkene utarbeidet føringslister; en oversikt over hvor lenge ulike ingredienser skal varmes, og hvor mye varme de skal ha. Den dagen vi besøkte et postkjøkken, ble imidlertid ikke føringslista benyttet. Den ene personen vi spurte, mente det ikke er så lett å velge ulik temperatur for de forskjellige produktene når det bare er én ovn på avdelingen. TILBYR KURS For å øke bevisstheten om ernæring og de viktige måltidene blant pleierne, tilbyr sykehjemmet hvert år et intensivkurs. Fagutviklingssykepleier Ingeborg Kristiansen forteller at cirka 50 ansatte har gjennomført opplæringspakken Kostkofferten som ble kjøpt inn for tre år siden. Hun mener kurset har bidratt til større bevissthet rundt ernæring. SAVNER MATLUKTA På den avdelingen vi besøkte, traff vi ingen som hadde tatt ernæringskurset. Men de to pleierne Turid Standerholen og Solveig Langberg vet godt hvordan maten kan berikes når det trengs. De har også gjort seg noen tanker om kok/ kjøl. – Kjøttmaten er bra. Men mange sier fisken ikke er god. Hvit fisk blir gjerne grå, og grønnsakene er ofte seige, sier Standerholen. PRODUKSJONSKJØKKENET PÅ STANGE 22,4 årsverk fordelt på kokker, assistenter, kantinearbeidere, postverter, sjåfør og renhold. Normalt produserer de 400 porsjoner daglig til institusjoner og hjemmeboende. fbaargang2016 fbseksjonFEL