| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 65 alle dere som peker på sosialhjelpsmottakerne. Pilen bør heller peke på dere. Få opp tempo i tilbudene! Og følg opp skikkelig. Dette er ikke bare viktig for sosialhjelpsmottakerne, men også for de mange tusen dyktige veilederne som jobber i Nav, og som hver dag strever med å finne muligheter for folka som banker på Nav-døra. Dersom politiske ledere, kommunale ledere og Nav-ledelse går sammen om å utvikle systemmulighetene, så er det klart det virker. Erfaringer fra kvalifiseringsprogrammet som Nav startet i 2007 for å få langtidsmottakere av sosialhjelp over i arbeid, viser også at systematisk arbeid fra Nav og kommune i samarbeid med programdeltakerne, gir gode resultater. Så vi vet jo en del om hva som virker. Det gjelder å gjøre mer av det. Og vi må slutte med å etterlate et inntrykk av at det er Nav-kontorene som nå sier at de har lykkes, som for eksempel Drammen, har gått inn med systemgrep. Her har blant annet kommunen medvirket til å fremskaffe aktivitets- og/ eller arbeidsoppgaver. Dette var tilbud som sosialhjelpsmottakere i denne kommunen ikke hadde før aktivitetsplikten ble innført. Dette viser at det er systemet som har skjerpet seg slik at sosialhjelpsmottakerne endelig får den tilretteleggingen og bistanden de har ventet på lenge. DETTE SAMARBEIDET mellom stat og kommune er avgjørende for at vi skal lykkes med å øke arbeidsdeltakelsen. I tillegg er det svært viktig at arbeidslivet for øvrig åpner dørene for folk som står utenfor arbeidslivet, slik blant annet næringslivet i Drammen har gjort etter at Nav, begynte å banke på dørene deres. Det sentrale myndigheter derfor først og fremst bør ta stilling til, er ikke aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, men tiltaksplikt for stat og kommune. Rapporten om aktivitetsplikt, bestilt av KS og gjennomført av Proba Samfunnsanalyse, viser nettopp utfordringen med å få på plass et system som gir folk mulighet for aktivitet og/eller arbeid. KS påpeker at det ikke kan være kommunene som skal betale disse tiltaksplassene. Nav på sin side henviser til politiske myndigheter som setter rammer for statens ansvar når det gjelder tilbud og omfang av dette. Når ingen vil ta et skikkelig ansvar, forvitrer jo mulighetene. MIDT I DENNE SKVISEN står sosialhjelpsmottakerne. Og får skylda! Skjerp dere, Problemet er at det ikke er tiltaks- og praksisplasser å tilby folk. sosialhjelpsmottakerne som har skjerpet seg fordi de blir «stilt krav til.» Det er systemet som har skjerpet seg. Omsider. EN ANNEN SIDE ved arbeidsplikten er lønna. Dersom det er slik at mottakere av sosialhjelp fortsetter å få sosialhjelp som «lønn» for arbeidet, må vi rydde opp i dette. Sosialhjelp er en midlertidig ytelse, ikke lønnsmidler. Også her er det mulig å se hen til kvalifiseringsprogrammet, som gir deltakerne rett til kvalifiseringsstønad som er skattepliktig og skal sikre en forutsigbar og stabil økonomi. Mottakere av sosialhjelp som deltar i opplegg som kategoriseres som arbeidsplikt, må sikres de samme ordninger og rettigheter som andre borgere har. Kronikken stod på trykk i Velferd nr. 3/2016 FOTO: COLOURBOX fbaargang2016 fbseksjonFEL