| 2016 | 8 | FAGBLADET ~ 65
alle dere som peker på sosialhjelpsmottakerne.
Pilen bør heller peke på dere.
Få opp tempo i tilbudene! Og følg opp
skikkelig. Dette er ikke bare viktig for
sosialhjelpsmottakerne, men også for
de mange tusen dyktige veilederne som
jobber i Nav, og som hver dag strever
med å finne muligheter for folka som
banker på Nav-døra.
Dersom politiske ledere, kommunale
ledere og Nav-ledelse går sammen om å
utvikle systemmulighetene, så er det
klart det virker. Erfaringer fra kvalifiseringsprogrammet
som Nav startet
i 2007 for å få langtidsmottakere av
sosialhjelp over i arbeid, viser også at
systematisk arbeid fra Nav og kommune
i samarbeid med programdeltakerne,
gir gode resultater. Så vi vet jo en
del om hva som virker. Det gjelder å
gjøre mer av det. Og vi må slutte med
å etterlate et inntrykk av at det er
Nav-kontorene som nå sier at de har
lykkes, som for eksempel Drammen,
har gått inn med systemgrep.
Her har blant annet kommunen medvirket
til å fremskaffe aktivitets- og/
eller arbeidsoppgaver. Dette var tilbud
som sosialhjelpsmottakere i denne
kommunen ikke hadde før aktivitetsplikten
ble innført. Dette viser at det er
systemet som har skjerpet seg slik at
sosialhjelpsmottakerne endelig får den
tilretteleggingen og bistanden de har
ventet på lenge.
DETTE SAMARBEIDET mellom stat og
kommune er avgjørende for at vi skal
lykkes med å øke arbeidsdeltakelsen. I
tillegg er det svært viktig at arbeidslivet
for øvrig åpner dørene for folk som står
utenfor arbeidslivet, slik blant annet
næringslivet i Drammen har gjort etter
at Nav, begynte å banke på dørene
deres.
Det sentrale myndigheter derfor
først og fremst bør ta stilling til, er ikke
aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere,
men tiltaksplikt for stat og
kommune. Rapporten om aktivitetsplikt,
bestilt av KS og gjennomført av
Proba Samfunnsanalyse, viser nettopp
utfordringen med å få på plass et
system som gir folk mulighet for
aktivitet og/eller arbeid.
KS påpeker at det ikke kan være
kommunene som skal betale disse
tiltaksplassene. Nav på sin side
henviser til politiske myndigheter som
setter rammer for statens ansvar når
det gjelder tilbud og omfang av dette.
Når ingen vil ta et skikkelig ansvar,
forvitrer jo mulighetene.
MIDT I DENNE SKVISEN står sosialhjelpsmottakerne.
Og får skylda! Skjerp dere,
Problemet er
at det ikke er
tiltaks- og praksisplasser
å tilby folk.
sosialhjelpsmottakerne som har
skjerpet seg fordi de blir «stilt krav til.»
Det er systemet som har skjerpet seg.
Omsider.
EN ANNEN SIDE ved arbeidsplikten er
lønna. Dersom det er slik at mottakere
av sosialhjelp fortsetter å få sosialhjelp
som «lønn» for arbeidet, må vi rydde
opp i dette. Sosialhjelp er en midlertidig
ytelse, ikke lønnsmidler.
Også her er det mulig å se hen til
kvalifiseringsprogrammet, som gir
deltakerne rett til kvalifiseringsstønad
som er skattepliktig og skal sikre en
forutsigbar og stabil økonomi. Mottakere
av sosialhjelp som deltar i opplegg
som kategoriseres som arbeidsplikt, må
sikres de samme ordninger og rettigheter
som andre borgere har.
Kronikken stod på trykk
i Velferd nr. 3/2016
FOTO: COLOURBOX
fbaargang2016 fbseksjonFEL